NMF Øst ønsker at korpsenes medlemsmasse skal speile sitt lokale skolemiljø, og Anne skal, i nært samarbeid med prosjektleder Katja Furnes, planlegge og gjennomføre et forprosjekt med fokus på korps og inkludering av språklige minoriteter. Hensikten med forprosjektet er i første omgang å utarbeide og gjennomføre en situasjonsanalyse av dagens situasjon, forteller Katja.

– Vi er kjempeglade for å få med oss Anne på laget. Hun har masse verdifull erfaring som vi vil dra nytte av, forteller hun.

Gleder seg

Anne gleder seg til å ta fatt på gjerningen i august, og føler prosjektet er mitt i blinken for henne:

– Jeg søkte på denne stillingen fordi inkludering har vært en rød tråd for meg gjennom de siste årene, både i utvekslingsprosjektet PULSE og i masteroppgaven (ble levert i mai, red.anm.). Masteroppgaven min handlet om inkludering av barn, unge og foreldre i skolekorps. Jeg har lært mye gjennom arbeidet med masteroppgaven, men det er enda en hel masse informasjon som må hentes inn, og det føles veldig godt og «midt i blinken» å få være med å jobbe for dette videre, smiler hun.

Les mer om PULSE

– Hvorfor syns du dette prosjektet er viktig?
– For det første har over 15% av hele befolkningen innvandrerbakgrunn, og i Oslo har 32 % innvandrerbakgrunn (statistisk sentralbyrå, red.anm.), så det er ikke snakk om en marginal gruppe. Korpsenes fremtid og utbredelse er avhengig av at vi inkluderer også denne delen av befolkningen. For det andre har korpsbevegelsen tradisjon for å være en inkluderende bevegelse, der det er lav terskel for å delta og alle får være med. Det er mange tegn som tyder på at vi i dag ikke greier å inkludere alle, og vi må gjøre mer hvis vi skal fortsette å kalle oss inkluderende, mener Anne.

– Og så mener jeg mange korps (men absolutt ikke alle) baserer seg litt for mye på tradisjon. Når samfunnet forandrer seg må også aktivitetene forandre seg. Vi skal ta vare på den flotte, lange tradisjonene vår og være kulturbærere, men vi må også tilpasse oss samfunnet barn og unge vokser opp i i dag hvis vi skal fortsette å være en attraktiv fritidsaktivitet, påpeker hun engasjert.

Anne ser prosjektet som spennende og utfordrende, men har klare tanker om hva som skal gjøres først:
– Jeg tror det vil bli utfordrende å prioritere, da det er så mange muligheter. Vi har for lite kunnskap om hvordan situasjonen er i korpsene, i tillegg til store forskjeller på både korps og befolkningen forskjellige steder, så det er definitivt mange veier fremover. Jeg tror det er veldig riktig at vi nå skal starte med å kartlegge statusen og situasjonen slik den er rundt i korpsene i dag, for så å gjøre tiltak ut fra dette, mener hun. Nå gleder hun seg til høsten:

– Jeg gleder meg veldig til å komme ut og snakke med både voksne og barn, om hva de tenker og hvordan vi kan jobbe for en mer inkluderende korpsbevegelse. Jeg er sikker på at det ligger masse ressurser og pågangsmot der ute, og å få lov å være med på å samle disse trådene blir veldig gøy.

Vi gleder oss, vi og!