Fritidserklæringen

Vis til Fritidserklæringen! Dette er en erklæring signert av kommunene, frivilligheten og regjeringen i juni 2016. Her går disse sammen om en felles innsats for at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal få mulighet til å delta jevnlig i én organisert fritidsaktivitet.

Denne erklæringen gir ingen løsninger, og regjeringen skriver at det vil variere fra kommune til kommune og mellom lokale organisasjoner, klubber, lag og foreninger, hvordan barn kan delta i organiserte tilbud. Det er allikevel en tydelig signal om at dette skal prioriteres. Flere tilskuddsordninger har blitt styrket i løpet av de siste årene, og innholdet er et sterkt argument.

Å delta gir venner, fellesskap og mange positive opplevelser. Det har stor betydning for en god oppvekst, sier kulturminister Helleland

– Frivillige organisasjoner innen idrett, kunst og kultur spiller en avgjørende rolle for barn og unges fritidsaktiviteter. Å delta gir venner, fellesskap og mange positive opplevelser. Det har stor betydning for en god oppvekst, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland (H).

– Jeg håper og tror denne erklæringen vil inspirere enda flere lokalpolitikere til å legge til rette for en best mulig fritid for ungene våre. Rundt i Kommune-Norge har jeg sett mange gode eksempler på samarbeid, og jeg vet at mange lokalpolitikere er opptatt av hvordan kommunene skal legge til rette for at barn og unge uansett bakgrunn får å delta, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.»

Jeg håper og tror denne erklæringen vil inspirere enda flere lokalpolitikere til å legge til rette for en best mulig fritid for ungene våre, sier kommunalminister Sanner.

Kilde og mer informasjon finner du her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/felles-innsats-for-fritidsaktivitet-til-alle-barn/id2503226/

Argumentasjon for inkludering

Her kommer noen forslag til formuleringer og argumenter man kan bruke når man for eksempel skal skrive søknader eller snakke med det offentlige.

Om å være med i korps:
Å være med i et korps handler i hovedsak om musikalsk utvikling i et sosialt fellesskap. Forskning viser at dette kan bidra til betraktelig økt livskvalitet. Deltakelse i musikkaktiviteter kan ha en forebyggende og helsefremmende effekt for både barn og voksne ettersom det å lære i fellesskap blant annet gir samarbeidsevne, mestringsfølelse, nettverk, tilhørighet og identitet. Vi ønsker at alle barn og unge skal ha lik mulighet til å delta i korpset. Dette er sammenfallende med fritidserklæringen fra 2016 som sier at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal ha mulighet til å delta jevnlig på minst én organisert fritidsaktivitet.

Vi ønsker at alle barn og unge skal ha lik mulighet til å delta i korpset, NMF

Om fattigdom og ekskludering:
Å være fattig i Norge handler sjeldent om mat på bordet eller tak over hodet, men i langt større grad om at man ikke har de samme mulighetene til å delta i samfunnets sosiale arenaer som de fleste andre på samme alder. Barn fra økonomisk og sosialt vanskeligstilte familier er løftet frem som en gruppe som er dobbelt utsatt (ref. Regjeringsstrategi mot barnefattigdom 2015-2016).

Om vedvarende lavinntekt:
I 2015 levde 98 200 barn i en husholdning med vedvarende lavinntekt, og det utgjør 10 % av alle barn i den aldersgruppen. Andelen barn som vokser opp med vedvarende lavinntekt er økende. (Kilde: SSB – https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/ett-av-ti-barn-tilhorer-en-husholdning-med-vedvarende-lavinntekt)

I Grünerløkka bydel i Oslo vokser hvert fjerde barn opp med vedvarende lavinntekt, og i Drammen gjelder det hvert femte barn. For å finne ut hvor mange barn som lever med vedvarende lavinntekt i din kommune, les her: vis til artikkel om å finne statistikk for din kommune på SSB

Utviklingen og situasjonen viser at myndighetene og det sivile samfunn, blant annet korpsene, bør ta grep for at alle barn skal få gode oppvekstsvilkår.

Språklige minoriteter:
Språklige minoriteter er sterkt overrepresentert blant barn som lever med vedvarende lavinntekt, og barn fra økonomisk og sosialt vanskeligstilte familier er løftet frem som en gruppe som er dobbelt utsatt for sosial ekskludering. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør nå over halvparten av alle barn i økonomisk utsatte familier. (Ref: Regjeringsstrategi mot barnefattigdom 2015-2016: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/ett-av-ti-barn-tilhorer-en-husholdning-med-vedvarende-lavinntekt)

En undersøkelse gjort av NMF Øst i 2016 viser blant annet at språklige minoriteter er underrepresentert i korps sammenliknet med befolkningssammensetningen i befolkningen generelt. I tillegg er det få instruktører og dirigenter med språklig minoritetsbakgrunn, spesielt fra ikke-vestlige land.

Info fra undersøkelsen.