– Jeg gleder meg virkelig til å komme i gang. Det er så mye jeg har lyst å gjøre, så mye jeg vil lære og så mange bra folk jeg skal bli kjent med, sier Inger-Andrea Østby.

Jeg gleder meg virkelig til å komme i gang

På landsmøtet i vår ble 20-åringen fra Salangen i Troms valgt inn som representant i NMFs forbundsstyre. Og snart telles det opp til to år med intensivt organisasjonsarbeid på vegne av musikkorpsforbundets medlemmer.

– Da jeg ble spurt av valgkomiteeen om å stille, ble jeg selvfølgelig kjempeglad. Men jeg ble også så utrolig overrasket. Jeg har lenge hatt et mål og et håp om at jeg en gang skulle komme inn i styret, men jeg hadde aldri drømt om at det skulle skje så tidlig.

Begynte med klarinett

Inger-Andrea har levd og pustet korps så lenge hun kan huske. Hun mener hun gikk i 2.- eller 3.-klasse da hun kom over en brosjyre hvor kulturskolen søkte etter nye musikanter. Hun gikk umiddelbart hjem og spurte foreldrene om lov til å melde seg inn.

– Det var ikke slik at alle vennene mine skulle begynne, men dette var noe jeg ønsket selv. Og slik har det egentlig vært bestandig. Dette har vært min “greie”.

Klarinett var det første instrumentet hun lærte å beherske, før hun gikk over til saksofon som hovedinstrument. Etter mange år i skolekorpset begynte Inger-Andrea å spille i Salangen musikkforening. Her holder hun fremdeles stand. Og særlig når det spilles showmusikk og komposisjoner spesialskrevet for korps, er hun virkelig i sitt ess.

– Jeg kan vel egentlig ikke si at jeg kommer fra en musikalsk familie, men faren min synger i kor og spiller litt piano.

Inger-Andreas to yngre søsken har også vært innom korpset i Salangen, men begge har – til storesøsters store fortvilelse – lagt instrumentene på hylla.

– For meg har det betydd alt å få spille i korps. Særlig viktig er erkjennelsen om at jeg faktisk ikke trenger å være og å gjøre som alle andre. Og uansett hvor mange som har kommentert at korps er teit, så har jeg alltid svart: “Nei, korps er kult”. Jeg opplever et helt unikt samhold og energi når jeg spiller sammen med folk i alle aldre – og med forskjellig bakgrunn.

Jeg opplever et helt unikt samhold og energi når jeg spiller sammen med folk i alle aldre – og med forskjellig bakgrunn

Inger-Andrea er ung og livsglad og ny i NMFs forbundstyre. Foto: Christine Kristoffersen Hansen.

Prioriterte bort turningen

I ti år drev Inger-Andrea med turn samtidig som hun spilte i korps. Da hun begynte på videregående opplevde hun at aktiviteter med de to ulike aktivitetene gjerne krasjet i helgene.

– Jeg kom på trening etter ei helg hvor jeg hadde prioritert bort turningen. Da sa min russiske trener, med tydelig aksent: “Korps er hjertet ditt!”. Og jeg kunne jo ikke annet enn å innrømme at hun hadde helt rett.

Korps er hjertet mitt

Inger-Andrea var velkommen til å fortsette på turningen, men hun valgte likevel snart å satse på det hun virkelig brenner for.

– Jeg kommer nok aldri til å bli en kjempegod musikant, men for meg er det heller ikke det viktigste med korps. Jeg er heller med for det sosiale, og for mestringsfølelsen man får når man klarer å skape noe fint sammen.

I følge Inger-Andrea er det mange paralleller mellom å være musikant og å drive organisasjonsarbeid, og det er nettopp derfor hun har søkt seg mer og mer til den delen av korpslivet. Og hun ble virkelig gira da hun for noen år siden ble med i Ung i teten, NMFs nasjonale ledeutviklingsprogram for ungdom mellom 16 og 22 år.

Dette ga meg et skikkelig kick til å fortsette med organisasjonsarbeid

– Dette ga meg et skikkelig kick til å fortsette med organisasjonsarbeid. Jeg elsker å være med på det som skjer, og jeg kjenner igjen mye av det samme samholdet, energien og mestringsfølelsen som når jeg spiller.

Flytter snart til Bergen

Med unntak av et år i Tromsø, har Inger-Andrea bodd hele sitt liv i Salangen kommune, sør i Troms fylke. Det siste året har hun tatt enkeltfag ved Universitetet i Tromsø, samtidig som hun har arbeidet i miljøtjenesten i kommunen.

Nå er imidlertid tiden inne for å flytte på seg, mener hun. Går alt som planlagt starter hun på økonomistudier ved Norges handelshøyskole i Bergen fra høsten.

– Man kunne jo nesten tro at jeg har søkt meg til Bergen på grunn av at NMFs hovedkontor ligger der, sier hun med et smil.

– Slik er det nok ikke. Jeg hadde planlagt dette studiet lenge, men det er jo virkelig en hyggelig bonus om jeg havner i samme by som hovedkontoret. Det vil jo gjøre alt mye enklere.

Til tross for at storbyen lokker, bedyrer Inger-Andrea at hun slett ikke har tenkt å glemme hvor hun kommer fra. Ei heller ikke i NMF-arbeidet.

Målet mitt er å være en ung stemme som tør å si fra

– Målet mitt er å være en ung stemme som tør å si fra. Særlig når det er spørsmål som angår barn og unge. I tillegg vil jeg nok være distriktpatriot, som vil gjøre det jeg kan for å legge til rette for at korps fra hele landet skal få kunne delta på samlinger og konkurranser. Vi må ikke la lange avstander legge begrensninger for hva korpsene skal kunne være med på, sier hun.

– Jeg kan knapt vente med å komme i gang!