Mange er usikre på hva det betyr når økonomi nevnes i forbindelse med organisasjonsdrift, og kasserer-vervet er i mange organisasjoner det vanskeligste å finne personer til. Ikke fordi det er så vanskelig eller tidkrevende å være ansvarlig for økonomien, men fordi det hviler mye ansvar på en person som sier seg villig til å passe på pengene til en organisasjon.

Gode interne rutiner

Vi vil gå gjennom hvorfor budsjett og regnskap er så viktig, og hvordan gode interne rutiner kan hjelpe ditt korps til best mulig oversikt over økonomien. Vi skal videre se på hvordan dere lager et godt budsjett og vise hvordan dere bruker budsjettet som et arbeidsdokument, før vi konsentrerer oss om regnskapet.

Og hvordan kan du skrive en god søknad for å søke støtte – og rapportere i etterkant?

Hvis det bare er én person som har oversikt og ansvar over økonomien til korpset kan det være et problem hvis denne personen melder seg ut eller ikke kan fortsette å ha ansvaret. På samme måte som med vedtekter er det viktig å være ”føre var”, og også i økonomien er det viktig at rutinene er gode.

Noe av det første dere bør se på i et nystartet korps eller et nyvalgt styre er hvordan ansvaret for økonomien skal fordeles. Det er viktig at leder og kasserer sammen går gjennom utgifter og inntekter for å ha kontroll over økonomistyringen.
I tillegg skal kassereren legge frem foreløpige regnskap for styret minst tre ganger i året, gjerne oftere. Det er også en god regel å ha en økonomioversikt klar til hvert styremøte. Når flere har ansvar for økonomien, sikrer korpset seg mot at man plutselig mister oversikten over inntekter og utgifter.

Et godt tips kan være at styret lager en aktivitetsplan. Når dere vet hva slags aktiviteter dere skal ha, er det lettere å vite hvor mye penger dere må søke om og ha oversikt over. Med en aktivitetsplan vet alle også om de ulike fristene og arrangementene som skal være i løpet av det kommende året.

Signaturer – godkjenning
En mye brukt metode for å sikre at regnskapet er så rett som mulig og at ingen utbetalinger er gjort i strid med korpsets interne regler er å påse at ALLE bilag er signert av leder, evt. i tillegg til kasserer før utbetaling. Dette kan virke unødvendig, men er en enkel måte å påse at korpsets midler blir brukt til det de skal, og ikke blir borte pga uærlighet eller svake øyeblikk. Et system uten kontroll er lett å misbruke, dette har vi dessverre mange eksempler på både fra næringsliv og frivillige lag og korps. Bruk derfor noen minutter ekstra for å sikre at felles midler blir forvaltet til korpsets og medlemmenes beste.

Kontantkasse
Korpsets kontantbeholdning bør til enhver tid være så liten som mulig. Sett gjerne en intern grense for hvor mye som kan være i kassen før overskytende skal settes inn på konto. Det er ofte lettere å holde oversikt over midler i banken enn penger i en boks. En bankkonto vil i tillegg gjerne gi renteinntekter. (Deler av teksten er hentet fra Frivillighet Norges Organisasjonshåndbok)

Regnskap og budsjett

Artikkelen inneholder informasjon om:
Hvorfor er budsjett og regnskap viktig?
Regnskap
Hvem er interessert i regnskapet?
Revisjon
Kontantprinsipp
10 tips for å bygge opp et godt regnskap
Budsjett
Overholde budsjettet
Budsjettet som arbeidsdokument
10 tips for et godt budsjett

Hvorfor er budsjett og regnskap viktig?
Du og korpset ditt har jobbet hardt for å gjennomføre et arrangement. Dagen er kommet, og arrangementet går som planlagt. Alt ser ut til å gå etter planen, og dere er fornøyd med gjennomføringen. Dagen etter ringer imidlertid kassereren og forteller at arrangementet har gått i underskudd. Dere kan ikke tro hva dere hører; med så mye tid og krefter dere har lagt ned er det da ikke mulig å ha tapt penger?

For å få en oversikt over hvor mye dere kommer til å tjene på aktiviteten deres, er det nødvendig å sette opp et budsjett. Oversikt over det dere forventer i inntekt og utgift gjør arbeidet enklere. Budsjett og regnskap er mest av alt deres verktøy for å styre korpset på best mulig måte. En skiløper trenger støttespillere underveis som opplyser om hvor fort hun går i forhold til konkurrentene, slik at hun kan finne ut om hun skal gå fortere. På samme måte trenger en organisasjon først å utforme et mål og en plan – det er budsjettet – og senere bruke regnskapet for å finne ut om noe bør justeres underveis.

Når året er omme og årsregnskapet er klart – da har man kommet i mål og kan se hva resultatet ble. Så brukes erfaringene fra årsregnskapet som et verktøy og en pekepinn når dere lager neste års budsjett.

Regnskap
Regnskapet er en oversikt over hva korpset har brukt pengene sine på. Der budsjettet viser hvor mye vi tror vi kommer til å bruke, viser regnskapet hvor mye vi faktisk har brukt. Regnskapet skal sørge for at dere har oversikt og kontroll over økonomien til organisasjonen.

En hovedregel er at all økonomisk aktivitet skal føres i regnskapet. Det er flere grunner til at regnskap må føres. Den mest opplagte for mange er fordi skattemyndighetene krever det.  Men for små organisasjoner som korps er det like viktig å føre regnskap fordi man har nytte av det: det gjør det enklere å styre og å ta avgjørelser fordi man vet hvordan økonomien er, og det gjør det enklere å ha tillit til hverandre fordi man vet at det ikke er mulig å misbruke korpset økonomisk dersom det føres regnskap.

Målet er å unngå korrupsjon eller underslag, eller mistanke om dette. Skulle noe slikt skje, vil det gode ryktet til korpset bli svekket. Derfor er det lurt å lage etiske retningslinjer som bestemmer at enkeltpersoner aldri skal kunne bruke sin stilling eller verv til å oppnå økonomiske fordeler, at man aldri skal gi gale opplysninger om den økonomiske situasjonen og aldri holde tilbake informasjon om hva pengene brukes til.

For å hjelpe korpsene til en enkel regnskapsløsning har NMF utviklet KORPSDRIFT, som
inneholder moduler for:

* Medlemsregistrering og administrasjon
* Komiteer
* Eiendeler
* Regnskap
* Rapportering
* Søknader
* Kurs/aktiviteter

Hvert enkelt medlem har i tillegg tilgang til MIN SIDE via sitt medlemsnummer. Korpsdrift er fritt tilgjengelig for alle NMFs medlemskorps, mer informasjon finnes på NMFs nettsider.

Hvem er interessert i regnskapet?
Først og fremst er det korpsets medlemmer som er interessert i å se at pengene faktisk brukes i samsvar med korpsets formål. I det daglige er det styret som har behov for å vite noe om økonomien. Kasserer har som regel en fast post på hvert styremøte der den økonomiske situasjon fremlegges, gjerne i form av to rapporter: en balanserapport og en resultatrapport.

Balanserapporten er vanligvis ganske kort, og viser korpsets eiendeler (bankinnskudd, kontanter og eventuelle utestående fordringer) og egenkapital/gjeld.
Resultatrapporten viser hva pengene er brukt til (se kontoplanen), og hvor de er kommet fra.

På årsmøtet vil medlemmene kunne si sin mening om de synes styret bruker pengene på en god eller dårlig måte. Er regnskapet mangelfullt eller feil må det føres på nytt og tas opp til ny vurdering. Medlemmene kan også bestemme at ikke samme personer skal ha ansvaret for økonomien igjen. Offentlige myndigheter, banker og låneinstitusjoner vil også vite om dere har kontroll på økonomien hvis dere skal søke støtte eller lån.

Kort sagt:
Alle som har et behov for å vite hvordan det går med organisasjonen er helt avhengig av å se at regnskapet er ført på riktig måte.

Det finnes mange måter å føre et regnskap på; her vil vi konsentrere oss om hvordan man kan føre regnskap hvis dere har en liten organisasjon, og hvilke lover og regler som gjelder.

Det vi skal se på er en måte å føre regnskap på som kalles kontantkasseprinsippet, eller bare kontantprinsipp.

Kontantprinsipp
Kontantprinsipp betyr at inntektene blir ført i regnskapet når pengene kommer inn. Dersom dere for eksempel sender ut en faktura om medlemskontingent, føres inntektene når pengene betales inn på konto – ikke når brevet sendes ut. Noen organisasjoner velger å ha to konti: en aktivitetskonto og en driftskonto. Slik unngår man at for eksempel oppsamlede
midler går til å betale for leie av møtelokale, når det egentlig skulle gått til et formål som organisasjonen jobber for.
Hvis noen har lagt ut for noe, kan bokføringsbilag-refusjon utlegg benyttes.

– 10 tips for å bygge opp et godt regnskap

Budsjett (Husk knytning mot handlingsplan/målsetning)
Budsjettet sier noe om hvordan korpset skal bruke pengene den har og får. Budsjettet blir vedtatt av årsmøtet. Da vet dere at det er en demokratisk avgjørelse bak hvordan organisasjonens penger skal brukes. På årsmøtet vedtas budsjettet for et visst tidsrom, normalt for et kalenderår. Hvis inntektene og/eller utgiftene blir annerledes enn det årsmøtet har bestemt, kan styret foreslå å endre det. Endringene må legges frem og begrunnes for neste årsmøte. Et budsjett viser hvordan inntekter finansierer kostnader, i tillegg til å fungere som en ramme for hvilke aktiviteter organisasjonen deres har råd til å gjennomføre.

Overholde budsjettet
Budsjettet er et styringsdokument, altså et dokument dere planlegger aktivitetene deres på bakgrunn av.

Eksempel aktivitetsplan

Men hvordan bruke budsjettet i praksis? En viktig tommelfingerregel er at det som ikke står nevnt i budsjettet, skal heller ikke brukes penger på. Det høres enkelt ut, men det er faktisk ikke så enkelt. Korpset må til enhver tid sørge for å ha penger til å gjennomføre alt som står i budsjettet.
Det viktigste er naturligvis at budsjettet er realistisk. Det vil si at det er sannsynlig at de kostnadene og inntektene som står der kan gjennomføres. Et vanlig spørsmål i en budsjettdebatt er ”hva koster det?”, det kan det være vanskelig å svare på. En god idé er å lage en beregning over hva dere forventer ting koster. Det kan gjøres på flere måter – i eksempelet under skal vi se på kostnader. Å beregne kostnader betyr at dere tenker dere hva alt dere trenger, kommer til å koste. For eksempel på et medlemsmøte med 20 deltakere i leid lokale med enkel servering. Eksempel budsjett

Kort fortalt: Finn ut hva du trenger å kjøpe eller betale for, finn ut hvor mye det koster, og regn sammen for å finne kostnaden for aktiviteten. Bli enige før dere lager budsjettet om antall deltakere og hvor mye maten skal koste. Da unngår dere konflikter etter arrangementet.

Budsjettet som arbeidsdokument
Det er styret som er ansvarlig for den økonomiske driften av organisasjonen. Derfor er det viktig at styret har et bevisst forhold til budsjettet og hvor mye som er brukt av det. Styret trenger ikke diskutere budsjettet på hvert styremøte, men minst fire ganger i året – altså én gang i hvert kvartal – bør budsjettet være en sak på styremøtet. Da forklarer økonomiansvarlig/kasserer for hvordan dere ligger an i forhold til de målene som er satt i budsjettet.

Kanskje må budsjettet endres? Det er vanlig at styret en til to ganger i året endrer budsjettet. Det vil si at styret justerer de faktiske kostnadene og inntektene, for eksempel dersom det er brukt for mye penger på noe, slik at det må spares inn på andre poster. Kanskje har korpset fått mer inntekter enn forventet? I så fall kan dere gjennomføre flere aktiviteter, og noen av de aktivitetene som dere ikke hadde råd til i det originale budsjettet vil kunne gjennomføres likevel.

For å unngå at det planlegges en aktivitet korpset ikke har penger til å gjennomføre på et bestemt tidspunkt, kan man sette opp et såkalt likviditetsbudsjett. Det lages ved at dere setter datoer for alt som skal gjøres i budsjettet, og ut fra det kan det settes opp en oversikt for hver måned over hvor mye penger dere skal ha i slutten av hver måned.

– 10 tips for et godt budsjett

Revisjon: hvem, hvorfor og hvordan?
Revisjon er kontroll av regnskapet. Alle regnskaper bør gjennomgås og kontrolleres av minst en annen person enn den som har ført det, slik at både den som godkjenner regnskapet og den som har ført det, kan skrive under på at det er i orden.
Men: det er bare årsregnskapet til organisasjoner som er ”regnskapspliktige” som må revideres av en autorisert revisor. Ikke-profittsøkende organisasjoner er regnskapspliktige bare hvis de har eiendeler til en verdi over 20 millioner eller gjennomsnittlig antall i året overskrider 20 årsverk, så siden denne håndboka er rettet mot de mindre organisasjonene, vil vi ikke gå nærmere inn på dette. En stiftelse er regnskapspliktig uansett størrelse.

Avhengig av størrelsen på budsjettet deres må dere selv vurdere om dere likevel ønsker å knytte dere til en ekstern revisor. Mange styrer velger en internrevisjon. Det kan være noen i styret eller et vanlig medlem som har et ekstra ansvar for å kontrollere regnskapet. Oppgavene til en internrevisor er ikke å skygge de økonomiansvarlige for å finne feil eller mangler, men å være med å passe på at regnskapet følger vedtak i organisasjonen og de lover og regler som gjelder for organisasjon. Slik har styret en sikkerhet for at arbeidet som legges ned er godt nok. For å attestere regnskapet overfor andre, for eksempel myndigheter i forbindelse med momsrefusjon kreves det at regnskapet er attestert av korpsets revisorer, gjerne to, som IKKE har styreverv. En god regel er at styret aldri skal attestere sitt eget regnskap, ofte har ikke en gang styremedlemmene stemmerett på årsmøtet når regnskapet skal vedtas.

Revisor Må ha full tilgang til alt som er relevant for regnskapet. Dette omfatter selvsagt alle bilag, kontoutskrifter og rapporter fra regnskapssystemet, men OGSÅ alle vedtak/protokoller fra styre- og årsmøte som har betydning for korpsets økonomi. F.eks. vedtar årsmøte  korpstur. Revisor skal da vite hvem som skal betale turen, korpset eller medlemmene, hvor mys som skal betales og når. Mao må alle fakturagrunnlag, deltakerlister m.m. også legges ved.

Har korpset tatt i bruk KORPSDRIFT bør også revisor ha tilgang direkte til korpsets regnskap.

Gode tips

Her finner du 10 tips for å bygge opp et godt regnskap og 10 tips for et godt budsjett

10 tips for å bygge opp et godt regnskap:

1. Bruk god tid: Før regnskapet så nøyaktig som mulig. Det skal vise hva dere har brukt hver eneste krone på.
2. Detaljer: Alle føringer i regnskapet må ha en dato som forteller når pengene ble brukt og en beskrivelse av hva pengene er brukt på. Før beløpet, hvilken type kostnad eller inntekt det er, og hvor pengene er nå.
3. Opplæring: Ta regnskap og økonomistyring på alvor. Vær tålmodig i opplæringsfasen, og fokuser heller på hvor mye du lærer enn hvor mye tid det tar å lære seg det. Ta et kurs hvis du er usikker.
4. Budsjett: Grupper inntektene og utgiftene på samme måte som dere gjorde i budsjettet for å kunne sammenligne og finne forskjeller.
5. Oppfølging: Lag gode rutiner for regnskapsføring, og før regnskap underveis gjennom hele året. Kanskje du kan ha en fast dag annen hver uke der du bruker noen minutter på regnskapet?
6. Struktur: Unngå snarveier og ”billige” løsninger. Hastverksarbeid vil skinne gjennom når du presenterer regnskapet mot slutten av året.
7. Slapp av! Regnskapet vil aldri bli helt likt budsjettet, men skal gi en pekepinn på om dere har gått i pluss eller minus.
8. Samle på alt: Ta vare på alle kvitteringer/bilag/ kontoutskrifter/fakturaer!
9. Rapporter: Gå gjennom regnskapet på hvert styremøte, slik at styret alltid er informert.
10. Fordel ansvaret: Sørg for at det er flere som har ansvaret for regnskapet.

10 tips for et godt budsjett:

1. Diskusjon: Før dere lager et budsjett, bør dere snakke gjennom hvilke aktiviteter som skal prioriteres. Slik kan det komme gode forslag til aktiviteter allerede før budsjettforslaget settes opp. Hva vil dere satse på?
2. Enighet: Budsjettet vedtas av årsmøtet. Alle medlemmer skal kunne komme med innspill og forslag til endringer, slik at alle kjenner at de kan stille seg bak de økonomiske rammene det neste året.
3. Sammenheng: Det er en sammenheng mellom det dere vil gjøre og pengene som skal komme inn. Dersom kostnadene og inntektene ikke er sannsynlige, har ikke heller budsjettet noen funksjon.
4. Styring: Budsjettet er et styringsdokument som skal brukes i løpet av hele året, og må bygges opp slik at styret har mulighet til å omdisponere midlene underveis.
5. Gjør det enkelt: Budsjettet skal være oversiktlig, men ikke for detaljert. Dere må ha nok detaljer til at dere ser hvordan pengene skal brukes, men ikke så mange detaljer at det blir uoversiktlig.
6. Realisme: Budsjettet må være realistisk slik at dere ikke beregner mer inntekter enn det er sannsynlig at dere kan skaffe gjennom for eksempel søknader om støtte eller medlemskontingenter. Utgiftene bør bare være større enn inntektene hvis dere har egenkapital dere har bestemt at skal brukes. Hvis organisasjonen mottar støtte fra det offentlige, er det sannsynlig at støtte dere ikke bruker opp må betales tilbake.
7. Føre var Det kan være lurt å legge inn en såkalt ”buffer”. Bufferen er penger du har i bakhånd i tilfelle uforutsette utgifter.
8. Inkludere: Dersom dere skal søke om støtte fra kommunen, fylkeskommunen eller andre, må dere passe på å inkludere et budsjett i søknaden. I dette budsjettet er det viktig at den støtten dere søker om er regnet inn, slik at dere viser hva støtten skal brukes på.
9. Research: Snakk med andre som har vært aktive i organisasjonslivet en stund og som kjenner til hva forskjellige ting ender opp med å koste.
10. Inspirasjon: Lær mer om å lage budsjett på kurs, kontakt gjerne Frivillighet Norge, som har kurs i bl.a. økonomistyring!

Penger i korpskassen

Via Norges Musikkorps Forbund finnes en rekke muligheter for økonomisk støtte.

Noen er korpstypeavhengige, for eksempel kan Instrumentfond kun søkes av skolekorps, mens andre er avhengige av antall medlemmer under 26 år (Frifond), mens VO-midler kun kan søkes av korps som fyller kriteriene i voksenopplæringsloven. Det finnes også en rekke andre mulige støtteordninger, både lokale og nasjonale, som kan søkes uavhengig av NMF.

NMF formidler for tiden disse ordningene: (Dette er LENKER til andre sider, der tilskuddsordningene er beskrevet)
Voksenopplæring
Frifond
Instrumentfond
Momskompensasjon
Julekalender
Grasrotandelen
Skattefradrag gjennom gaver

I tillegg finnes mange andre støtteordninger som er mer eller mindre formaliserte.

Under her finner du mer om dette:

  • 10 tips for å søke støtte
  • Eksempel på søknad om pengestøtte uten definert søknadsskjema
  • 10 tips til rapportering til støttegivere

10 tips om søknadsskriving

Det holder ikke bare med en god ide. For å få penger til et spennende prosjekt, må det også skrives en god søknad.

Her er ti tips fra LNU om hvordan du skriver en god søknad:

1. Vurder kritisk om dere skal søke om støtte
Å søke om støtte til et prosjekt er mye arbeid. Vær derfor helt sikker på at den støtteordningen dere søker om støtte fra, er den riktige for dere.

2. Bruk retningslinjene aktivt
Retningslinjene er din venn! Uten retningslinjer ville det være veldig vanskelig å skrive søknader. Bruk retningslinjene aktivt i skriveprosessen, og husk at det er deres oppgave å argumentere for hvorfor prosjektet deres faller inn under støtteordningens retningslinjer. Hvis retningslinjene er uklare, ta kontakt med støttegiver i god tid før søknadsfristen.

3. Vær bevisst på hvem som er mottaker av søknaden
Skreddersy alltid søknaden til den støtteordningen dere skal søke penger fra. Husk at forskjellige mottakere kan legge forskjellig mening i det samme utsagnet. Et tips er å tenke hva dere selv ville sett etter hvis du hadde vært mottaker, og at dere får noen som ikke kjenner prosjektet til å lese gjennom søknaden før dere sender den.

4. Tenk at dere skal selge dere selv
For å skrive en god prosjektsøknad må dere både selge en prosjektidé, selge organisasjonen deres og selge organisasjonens evne til å gjennomføre prosjektet. Det er som regel begrenset med penger til fordeling, og det er deres oppgave å gi støttegiver gode argumenter for at akkurat dere skal få det dere søker om.

5. Jobb grundig med målformuleringer
Målstyring er viktig av flere grunner. Det sikrer at prosjektet er i samsvar med organisasjonens overordnede mål, og det sikrer at man har en felles forståelse for prosjektet. Målstyring er også avgjørende for å kunne måle resultatene av prosjektet i ettertid. Det er viktig at alle parter som deltar i prosjektet blir enig om målene sammen

6. Spør, spør, spør
Bruk tiden i forkant av søknadsfristen til å få avklart uklarheter. Det er bedre å spørre en gang for mye enn en gang for lite. Si «ja takk» til alle tilbud om veiledning og kurs, man blir aldri utlært. LNU har egne kurs om søknadsskriving

7. Forklar, forklar, forklar
Forklar heller litt for mye enn litt for lite i søknaden. Leseren av søknaden er svært sjelden ekspert på hvordan din organisasjon jobber. Hvis dere for eksempel skal holde et ledertreningskurs, må dere forklare hva som skal skje, hvem som skal delta, hvilken metoder dere skal benytte osv. Bruk eksempler og tidligere erfaringer.

8. Pass på sammenhengen mellom budsjett og søknad
Budsjettet er et viktig vurderingsgrunnlag for støttegiver. Det er derfor viktig at budsjettet er oversiktlig. Pass på at det skal være sammenheng mellom hva dere skriver i søknaden og linjene i budsjettet. Dersom prosjektet består av flere aktiviteter i løpet av prosjektperioden må dere lage underbudsjett for hver aktivitet.

9. Bruk tidligere erfaringer
Hvis prosjektet dere søker om støtte til har pågått over lenger tid, bør dere bygge søknaden på rapporter som er skrevet. Hvis prosjektet er nytt kan dere bruke erfaringer fra lignende prosjekter eller ta kontakt med andre organisasjoner.

10. Sjekk tidsfrister
Dobbelsjekk alle tidsfrister for støtteordningen. Få støttegivere har fleksible tidsfrister. Et lurt tips er å lage en aktivitetskalender med alle tidsfristene. Hvis dere på grunn av for eksempel sykdom ser at dere ikke vil klare å holde tidsfristen, må dere så snart som mulig ta kontakt med støttegiver for å finne ut hvilke muligheter som finnes for utsettelse.

Kilde: LNU

Eksempel på søknad om pengestøtte uten definert søknadsskjema

10 tips til rapportering til støttegivere

Rapportering er viktig overfor de som har gitt dere penger, slik at de kan kontrollere at
midlene faktisk har gått til det formålet de var ment til. Men det kan også være lurt i forhold
til deres egen organisasjon å skrive ned erfaringene fra et prosjekt/en aktivitet i en rapport.

1. Krav

Se på retningslinjene til støtteordningen og sjekk hvilke krav som stilles til rapporten.
2. Form
Det kan også være at støttegiverne har krav til formen på rapporten. Skal den for
eksempel skrives i eget skjema?
3. Underveis
Mens dere jobber med et prosjekt eller en gjennomføring av det dere søkte støtte til, kan
det være lurt og allerede tenke på rapporten. Et tips kan være å lage en såkalt
”delrapport” underveis i gjennomføringen, slik at dere er sikre på at alt dere har gjort blir
ført i pennen.
4. Regnskap
Det er selvfølgelig lurt å føre regnskap underveis. Slik sikrer dere også at dere holder
budsjettet. Her er det veldig viktig å sjekke med støttegiveren om de krever revisjon av
regnskapet, og i så fall må det settes av god tid til dette slik at rapport og regnskap
leveres inn i tide. Husk å lage et godt system for oppbevaring av bilag som for eksempel
kvitteringer.
5. Gjennomføring
Når dere skrev søknad, la dere også ved en plan over hva som skulle gjøres. Har dere
overholdt denne planen? Hvis ikke, hva var grunnen til det?
6. Mål
Dere har et formål for organisasjonen, og kanskje et mer konkret formål for det dere
søkte støtte til. Har dere oppnådd målene?
7. Erfaringer
Hva har dere lært? Beskrivelse av erfaringer gjør at andre i organisasjonen som leser
rapporten kan lære av dem og kanskje gjennomføre et tilsvarende prosjekt.
8. Resultater
Hva skal dere gjøre med de erfaringene dere har gjort? Dersom prosjektet er avsluttet:
hvordan tar dere med dere det dere har lært videre i organisasjonen? Dersom dere skal
gjennomføre noe liknende opplegg: hvordan går dere frem?
9. Frist
Mange støtteordninger har en tidsfrist, som betyr at dersom pengene ikke brukes
innenfor denne fristen, må de betales tilbake.
10. Frist II
Husk å levere rapporten i tide. Dersom dere ikke overholder fristen, kan det føre til at
dere må betale tilbake tilskuddet.

Lær mer!

Frivillighet Norges økonomikurs
Det er lurt å gå på et kurs i økonomistyring i frivillige organisasjoner dersom man er ny i organisasjonslivet eller er usikker på hvordan man skal gå frem. Dersom styret har den kunnskapen de trenger for aktivt å kunne styre og kontrollere den økonomiske utviklingen til organisasjonen, er det enklere å gjøre jobben. Frivillighet Norge arrangerer grunnleggende kurs i enkel budsjettering og regnskapsføring, og om hvordan man skriver en god prosjektsøknad når organisasjonen søker støtte. Gå inn på Frivillighet Norges hjemmesider for å lære mer om kursene.

Også NMF arrangerer kurs i bruk av KORPSDRIFT, NMFs program for korpsadministrasjon. Ta kontakt med ditt nærmeste regionkontor for å høre når og hvor det er satt opp kurs, og hvilket innhold kurset vil ha.
NMF tilbyr

  • Generelt kurs i bruk av Korpsdrift
  • Kassererkurs/Grunnkurs regnskap i Korpsdrift
  • Kassererkurs/Videregående kurs regnskap i Korpsdrift

Disse kursene er normalt gratis for alle NMFs medlemskorps, med mindre de inngår som del av større konferanser o.l.