Bamsen fra vest
Det er nok å si Reid. Han er en av ytterst få innen Korps-Norge som ikke trenger ytterligere presentasjon. Reid Gilje ble kåret til Årets dirigent i fjor. Første helgen i mars 2016 ble ett av korpsene han dirigerte i NM – Mo Hornmusikk – kåret til vinner av 1. divisjon under NM janitsjar.
Alt handler om musikk for mannen fra Stavanger. Det har det alltid gjort. Fra han fikk utdelt en kornett i Roaldsøy skolekorps i Stavanger som 10-åring, til han nå, som 50-åring, kombinerer dirigering med arrangering. På barneskolen var han heldig å ha en musikkinteressert rektor. Det var ikke bare i skolekorpset han ble introdusert for musikk, men også skoletimene var preget av musikk på Roaldsøy, en av byøyene i Stavanger.
Han begynte etter hvert på musikklinjen på videregående, ble med både i Norges nasjonale ungdomskorps, eller NNUK som korpset ble kalt og Norges ungdoms brassband – NUBB. Militærtjenesten ble avtjent i Gardemusikken, , og etter hvert ble det studier i Bergen.
Det Reid er best på er å få ut potensialet hos hver enkelt – M.Helgå, musiker i Mo Hornmusikk
– Jeg kom til Bergen for å studere juss. Samtidig var jeg aktiv som korpsmusikant og etter hvert frilansmusiker og dirigent. Etter noen år skjønte jeg at det var musikk jeg skulle jobbe med, og ikke juss. Så da ble det ensembleledelse på Griegakademiet, sier Reid.
Ferdig spilt
Det er lørdag morgen og dagen før har han dirigert Mo Hornmusikk og Strusshamn Musikkforening i 1. divisjon. Det ingen av oss vet, er at Mo Hornmusikk har vunnet. Men han er fornøyd med begge fremføringene. Innrømmer at gårsdagen var slitsom. I dag skal han lytte til elitedivisjonskorpsene.
– Hva er det forresten med deg og Mo – du dirigerer dem for niende gang på rad i NM?
– Si det. Det er en fin gjeng. Så har de et musikalsk materiale det er mulig å gjøre noe med. De har blant annet noen dyktige distriktsmusikere. Men uansett bakgrunn til musikerne, så er de med på å lage det samme lydbildet.
Askøy – et naturlig valg
Han har også et kjærlig forhold til Strusshamn Musikkforening. Korpset fra Askøy utenfor Bergen, hjemstedet til Reid, har han dirigert siden 1994.
– Hvorfor ble det Askøy?
– Merete er derfra. Så det var naturlig at vi flyttet ut dit når vi var lei av å bo midt i Bergen.
Reid traff Merete da de begge var instruktører på sommerkurs på Askøy i 1987. For Merete var det kjærlighet ved første blikk. Da Reid var ekspertkommentator på TV 2 Sumo under NM janitsjar for to år siden, twitret Merete: «Flink, flott og diplomatisk ekspertkommentator» Sammen har de døtrene Maria og Frida. Maria spiller i Trondheim Politis Brass Band, Frida i Askøy Brass Band.
Jeg kan aldri huske å ha sett Reid skikkelig sint noen gang – F. Mathisen, musiker Mo Hornmusikk
Stoisk ro
Og ja, han er diplomatisk. Det kommer sjelden et skjevt ord fra Reid. Han har alltid denne stoiske roen. Kombinert med fysikken, fremstår han som en bauta. Trygg. Solid. Og veldig godt likt. Han har fått Askøy kommunes kulturpris, og i fjor ble han kåret til Årets dirigent på NMFs Born to play-konsert. Han bedyrer at han setter pris på slike utmerkelser, men;
– Jeg føler meg litt ukomfortabel med å motta slike priser. Det har vel noe med personligheten min å gjøre.
– Din kone omtaler deg som en menneskekjenner som alltid ser det positive i alle.
– Det var da voldsomt. Men i en gruppe som skal fungere som en enhet, så har alle ulike behov for veiledning. Jeg prøver å se de ulike behov så godt jeg kan.
Men Reid er også arrangør, en dyktig trompeter og kjent som Eikanger Bjørsvik Musikklags faste dirigent. I det siste har han lagt trompeten på hyllen. Kombinasjonen direksjon og arrangering tar all tid. Reid bedyrer at han ikke savner å spille.
– I hvert fall ikke ennå. Men kombinasjonen dirigering/arrangering er viktig for meg. Det å holde på med begge deler gjør meg bedre i begge «disipliner».
– Du har hatt en lang karriere, hva er høydepunktene dine?
Stille. Lenge. Dette er ikke et spørsmål Reid er komfortabel med.
– Det er alltid inspirerende og krevende å møte de profesjonelle ensemblene.
– Det å dirigere Eikanger-Bjørsvik i konkurranser er også spesielt.
– Ellers er det alltid ekstra kjekt når et korps får til noe de har slitt med i lang tid og gjør det bra på fremføringen.
Psyker opp korpset
Vi spoler tilbake til fredag ettermiddag. Mo Hornmusikk varmer opp. Reid har terpet på noen partier han ikke er helt fornøyd med. Så psyker han opp korpset:
- Pust dypt
- Slapp av
- Det er lett
Jeg pleier å bruke det. Det var faktisk Tore Bryne Berg i EBML som introduserte det før han skulle spille et langt soloparti før korpset kom inn.
– Er NM og andre korpskonkurranser ubetinget positivt?
– Det vil jeg nesten svare ja til. Prosessen i forkant løfter korpset uansett. Og et NM er jo et utstillingsvindu som er helt fantastisk.
Fra 1. divisjon til elitespill
Så begynner Reid å se på klokken. Han skal høre Sandviken i eliten. Neste år blir det mer enn bare å lytte når elitedivisjonen samles til dyst.
Noen dager seinere:
– Gratulerer med seieren!
– Tusen takk, det var stort, Mo har hatt gode plasseringer før, men å vinne er stort. Nå får vi se om de vil ha meg med til neste år. Det er stor forskjell på elitedivisjon og 1. divisjon både på nivå og programlengde. Det blir uansett en ny erfaring.