PDF-versjon av artikkelen finner du her: Effektiv kommunikasjon på øvelsen, Birgitte Grong – Norges Musikkorps Forbund 2024

Effektiv kommunikasjon får frem budskapet tydelig og kan favne flere områder. 
Her er noen kjennetegn ved effektiv kommunikasjon: 

  • Musikerne forstår hva du viser og sier 
  • Sies tydelig med få ord 
  • Bidrar til trygghet 
  • Gjør musikerne i stand til å spille bedre 
  • Bygger musikernes mestringstro med respons på hva de lykkes med  
  • Motiverer til videre innsats 
  • Bygger vi-et i ensemblet 
  • Samler fokus 

Samsvar i kroppsspråk, gester og ansiktsuttrykk

Nå du kommer til korpsøvelsen er det viktig å legge fra seg personlige utfordringer 

For at musikantene skal forstå hvordan du vil at musikken skal låte, er det viktig at det er samsvar mellom det du uttrykker med kropp, gester, ansiktsuttrykk og det du sier. 

  • Finn en stødig grunnposisjon i beina med føttene godt plantet i bakken. En stødig grunnholdning i hele kroppen kan gi musikantene trygghet, og bidra til at det musikalske uttrykket du forsøker å vise med resten av kroppen kommer tydelig frem. En god huskeregel er at det ikke er behov for særlig med bevegelse fra livet og ned til bakken. 
  • Jobb innenfor en slags ramme fremfor deg der det du utrykker med overkropp, ansikt og gester blir et samlet uttrykk som kan sees av musikerne. Tenk gjerne at klangen kommer fra brystbenet/sternum. 
  • Det er ofte effektivt å benytte mindre bevegelser, som trekker musikantenes oppmerksomhet nærmere deg, for å nå frem med budskapet ditt gjennom dine gester. 
  • Vær bevisst på at det er samsvar i alle deler av kommunikasjonen både i innstudering og i fremføring. 
  • Bruk musikken dere jobber med som inspirasjon til det du velger å vise av energi, volum i stemmen og tempo i dine gester før musikken starter. 

 

Bruk forståelig språk 

Tilpass det du sier etter hvilket ensemble du står foran. Tilpasningen kan dreie seg om å nå ulike aldersgrupper og musikanter med ulik musikkfaglig bakgrunn. Om du skal beskrive musikken med bilder og historier, vil det i mange sammenhenger være nyttig å tilpasse til noe som er relevant for aldersgruppen du jobber med og et musikkfaglig språk de forstår.  

Benytt gjerne musikkuttrykk tidlig for ferske musikanter med forklaring slik: 

 «En gang til forte, sterkt.» 

 

Fremovermeldinger 

Det er både tid og mye negativ energi å spare ved å benytte seg av fremovermeldinger. En fremovermelding sier noe om hvordan vi skal lykkes med å få til noe enda bedre og bidrar til et positivt læringsmiljø. Fremovermeldinger er også effektive fordi hjernen mates med ord om hvordan det skal låte og får mange repetisjoner på dette. Hjernen og kroppen husker godt det som sies og gjøres, så det som oppleves negativt eller feil, lagres også. Prioriter å snakke om hvordan det skal låte og hva musikantene skal gjøre i stedet for å si hva og hvordan noe låter feil. 

Eksempler: 

«Tenk luft mellom tonene.»

«Frasèr frem mot eneren i takt 4.»

 

Repetisjoner med nytt fokus 

Mengdetrening og mange repetisjoner av det som er riktig er viktig for at kunnskap skal feste seg. For å holde musikantene konsentrert er det effektivt å gi dem nye områder å tenke på ved hver repetisjon.  

Eksempler:  

1. gang: «Tutti de fire siste taktene. Underdel inni deg.» 

2. gang: «Nå spiller dere rytmen presist sammen. Nå tar vi det en gang til med åpen og varm klang.»

3. gang: «Fortsett med god klang og lytt til tuba.»

4. gang: «Ja, nå begynner det å klinge godt. Nå forsøker vi å få presis og lett start på tonene.  Tenk liten og lett tunge.»

 

Rekkefølge i instrukser 

For at alle skal få med seg all informasjon, finnes det gode huskeregler for hvilken rekkefølge en kan gi instruksjonene i: 

  1. Hvem? (skal spille?)
  2. Hvor? (i musikken?)
  3. Hvordan? (skal det spilles?)

 Eksempler:  

«Tutti – siste takt – marcato.»

«Klarinetter fra B. Vis tydelig frasering mot første slag 3.takt.» 

Om du ønsker at alle følge godt med og vite hvor det jobbes i musikken bytter du rekkefølgen til denne:

  1. Hvor? (i musikken?)
  2. Hvem? (skal spille?)
  3. Hvordan? (skal det spilles?) 

Si de tre punktene én gang og spill! På den måten unngår du å vende musikantene til at det ikke er så viktig å lytte til det du sier fordi du gjentar deg selv flere ganger.  

 

Ja! Takk! 

Samme hva du skal komme med når du slår av musikken, fungerer det å starte med Ja eller Takk. Dette gir en positiv start. Musikerne har gjort en innsats, forsøkt å lykkes og hører også mye av det som ikke er på plass. Det er din oppgave å motivere og instruere dem til videre arbeid som løfter kvaliteten. Start med Takk eller Ja når du slår av og kom med hjelpende instrukser videre. 

Eksempler:  

«Ja! Nå tar vi tak i det rytmiske. Tutti fra D. Lytt til underdelingen i hi-hat.» 

«Takk. Nå bygger vi opp akkorden i siste takt. Lytt hele tiden ned til tuba.» (Sett inn en og en akkord-tone). 

 

Positiv forsterkning og berøm prosessen 

Du kan bevisstgjøre god adferd ved å fremheve den. Ved å fremheve det bra som skjer med hele ensemblet, grupper eller enkelte musikanter, kan vi få mer av nettopp den adferden. Det er mer effektivt enn å si hva musikantene ikke skal gjøre. For det første får de som gjør noe bra bekreftelse på det og vil dermed gjøre mer av det. Andre vil også legge merke til dette og kanskje strebe etter å få respons på noe de gjør som er bra. Dette er ekstra effektivt om du lar være å kommentere adferd du ikke ønsker.

Det er viktigere å være opptatt av innsats enn bare resultat. Det er viktig å ha mål å jobbe mot, men jobber en så godt en kan, kan en ikke forvente mer, samtidig som en kanskje kan nå raskere frem til målet enn en hadde tenkt i forkant.

Eksempler:  

«Nå er det veldig god arbeidsro her.»

«Bra jobba. Jeg ser dere prøver så godt dere kan.»  

«Hørte dere den brede flotte klangen i klarinetter fra D?» 

 

Å reflektere over læring 

Ved å reflektere over det dere får til, får dere enda en repetisjon på hvordan det skal spilles og musikantene utvikler kunnskap og økt forståelse for spilling både på instrumentet og i ensemblet. I tillegg forsterkes og sikres musikantene flere mestringsopplevelser. Det vi snakker om gjør vi mer også av.  

Musikantene kan også diskutere dette sammen i mindre grupper der de sitter, for eksempel instrumentgruppene. De kan også sammen komme frem til hva de trenger å øve videre på hjemme. 

Eksempler:  

«Hva fikk vi til i dette stykket i dag?» (Spør eventuelt konkret om områder du merker korpset har utviklet deg/dere på: «Hvordan går det tekniske i dette stykket nå?»)  

«Hvor lenge har vi øvd på dette stykket?»  Kan følges opp med: «Ja, tenk. Bare i dag og vi kan allerede den siste delen veldig godt med flott musikalsk uttrykk.» 

«Hva skal vi jobbe videre med å forbedre?»  

«Hvordan gjør vi det?»  

 

Vis og fortell om effektive øve-teknikker 

Både voksne, ungdom og barn trenger å lære hvordan en kan øve effektivt. De trenger konkrete tips som kan hjelpe dem å løse utfordringer de står i. Å bli sendt hjem etter øvelsen med beskjed om å øve og fikse det hjemme, kan skape ytterligere frustrasjon og usikkerhet da mange musikanter ikke vet hvordan de skal gripe fatt i stedene med utfordringer. Musikantene ender lett med å gjøre mange repetisjoner der noe er feil, eller ikke helt riktig, når det gjelder for eksempel klang, teknikk, artikulasjon, dynamikk og frasering. Send musikantene hjem med konkrete øve-metoder for stedet med utfordringer. 

Eksempel: «Sett en stjerne ved de fire siste taktene. Nå skal jeg vise dere hvordan dere kan øve på dette hjemme». Øv med korpset.  Det kan for eksempel være å bygge på bit for bit bakfra i langsomt tempo i stedet for å sette i gang med alle taktene med det samme.

Samle fokus 

En god start for effektivt arbeid under øvelsen er å forberede øvelsene godt. Planlegg hvilke stykker som skal øves i hvilken rekkefølge, hvor og hvordan det kan øves. Du skal selvsagt lytte aktivt underveis og justere dine planer etter det du hører. Med en god plan kan du lettere holde energien oppe i øvelsen og gjøre fornuftige endringer bort fra dine planer ut fra det du hører. Oppretthold konsentrasjonen ved å ha kontinuitet i øvelsen slik at det blir minst mulig venting. Du kan likevel ha behov for effektive metoder som gjør at du med lite krefter oppnår arbeidsro og oppmerksomhet i ensemblet når det er uro. Her er noen ulike metoder for å samle fokus det kan varieres mellom for å skape ro: 

  • Vit hva du skal si og gjøre når du slår av, og fortsett med dine instrukser mens du fortsatt har oppmerksomheten. 
  • Vær tydelig på når det kan prates og når det skal være ro. Gi for eksempel rom for prating når du må ordne noe uforutsett som oppstår. «Nå kan dere prate 1 minutt mens jeg hjelper til med den ventilen.» 
  • Sett i gang musikken selv om ikke alle er klare. Dette resulterer i at du må starte på nytt for å få alle med, men da har ofte alle forstått at nå gjelder det og kobler seg på. 
  • Start med å snakke sterkt og så snakke svakere, og svakere, helt til du nesten hvisker slik at musikantene må bli stille for å høre deg. 
  • Hent inn ro ved å stå og vente på at det blir helt stille. 
  • Bruk rytmeherming, med stemmen, kroppen eller instrumentet, eller spørsmål/svar for å fange oppmerksomhet og skape ro.

Ordrytmer fra: Korps-Rap av Elin Angela fra Blanda drops for nye musikanter. 2004. Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning, Senter for FEI.

Variasjon i kommunikasjonsstil, tempo, dynamikk og energi 

For at øvelsen skal bli variert og god både i tempo og stemning, er det fornuftig å variere mellom en effektiv lederstil med korte instrukser og spilling, og mer dialogbasert spørrende ledelse.  Musikantene kan involveres i å snakke om musikken og det korpset jobber med.  

Andre måter du som dirigent kan variere din verbale kommunikasjon er å variere tempo, styrke og energinivå i stemmen. 

Se alle og bygg vi-et i ensemblet 

Gjennom blikket og smilet kan du se og oppmuntre alle musikantene mange ganger i løpet av øvelse. Se til at alle instrumentgrupper får oppmerksomhet i det musikalske arbeidet under øvelsen. Gi bekreftelser på godt felles arbeid, mål dere når sammen, hvor viktige alle er og hvordan alle skal være med hverandre i ensemblet gjennom hva du sier og dine uttrykk fra podiet. På den måten bygges alles betydning, felleskapet og Vi-følelsen i ensemblet som er viktig for hver enkelt musikants tilhørighet og fellesskapsfølelse.

Bygg trygge musikere med mestringstro og fyll dem med ord og erfaringer i hvordan musikken skal spilles. Da setter du musikantene i stand til å spille nært sitt beste både i øvelse og fremføring.