Ett år var for lite
Fredrik Haga er hjemme i Norge igjen etter å ha tilbrakt 18 måneder i Sør-Afrika. Tilbake i Trondheim har han fått et nytt perspektiv på livet.
– Det høres jo ut som en klisjé, men av og til stemmer klisjeene, sier 28-åringen, som opprinnelig kommer fra Averøya på Nordmøre.
Etter å ha jobbet som produsent på Kulturfabrikken Sortland i to år, følte Fredrik at han var ferdig med Vesterålen. Planen var å flytte tilbake til Trondheim, men samtidig var det klart for ny runde med personell til Norges Musikkorps Forbunds PULSE-prosjekt i Sør-Afrika.
Kort tid etter var navn som Bakklandet og Brattøra byttet ut med Dobsonville og Soweto.
Angrer ikke
– Planen var å være der i ett år, men jeg kjente på at det var først etter at jeg hadde vært der et år at jeg mestret jobben ordentlig. Derfor ble det et ekstra halvår, noe jeg ikke angrer på.
Nå er han omsider tilbake i Trondheim, der han skal jobbe 60 % med Trondheim Jazzfestival og 40 % med etterarbeid. Det innebærer blant annet å jobbe med «fast track»-delen av Ungdomsløftet, et tiltak der ungdommen selv lager musikk. I tillegg skal han være med sør-deltakere (medlemmer i FBF som er i Norge) på noen korpsbesøk, i tillegg til å holde litt skrivekurs for dem.
Men vi skrur klokken tilbake til oppholdet i Sør-Afrika. Hva er det som gjør at en ung mann får nye perspektiver på livet?
– Jeg var i utgangspunktet knyttet til Field Band Foundation (FBF) sitt kontor i Johannesburg, men vi var ute på korpsøvelser så ofte som mulig. Det er jo store korps, målet er at de skal være på totalt 125 medlemmer, men alle kommer ikke samtidig på øvelse, så det var mer vanlig med mellom 70 – 90 musikanter og dansere på øvelsene, sier Fredrik. Dagens FBF består av åtte korps, hvorav fem er tilhørende i Johannesburg-området. Korpsene øver 1-2 ganger i uken, og en av de største forskjellene på forholdene i Norge og Sør-Afrika er at de ikke opererer med hjemmeøving der.
– Etter hver øvelse blir instrumentene låst inn, og pakkes ut igjen før neste øvelse, fortsetter Fredrik.
Korpset gir trygghet
– Men den ukentlige øvelsen er ekstremt viktig i lokalsamfunnet. Der kjenner de på en trygghet de ikke har noen andre plasser i dagliglivet. En øvelse består både av tutti-undervisning og gruppeøvelser. I tillegg inneholder også øvelsen en halvtime med ulike tema innenfor det de kaller for «life skills».
– Har du noen eksempler på det siste?
– Tidligere PULSE-deltakere har utviklet manualer innenfor tema som alkohol/rus, kjønn/seksualitet, vold i hjemmet og mobbing. Korpsene har et stort aldersspenn, der de yngste er 7 og de eldste er 22. Så de deles inn etter alder.
Med sin master i musikkvitenskap og bakgrunn fra både korps og storband var det perfekt for Fredrik å jobbe med både musikkteori, spilling og arrangering av musikk i de totalt åtte korpsene i FBF.
MUSIKKTEORI: Her underviser Fredrik i temaene arrangering og improvisasjon.
– Der jeg kanskje føler jeg har utgjort en forskjell er i arbeidet med instruktørene i korpsene. Flere av dem har nå søkt seg inn på høyskoler og universiteter, sier han.
– Hva vil du si til dem som lurer på om et år i Sør-Afrika er noe for dem?
– Det er en unik mulighet til å gjøre noe helt annet. Og det er en mulighet du kanskje bare får en gang i livet. Utenom selve jobben har jeg også fått reist mye i det sørlige Afrika.
