Falks engasjement for barn og unge med funksjonshemminger startet allerede i 1974. I 1972 ble datteren Elisabeth født, og som toåring fikk de vite at hun hadde sykdommen muskelsvinn. På Ullevål sykehus møtte han og kona et annet ungt foreldrepar som hadde en sønn med samme diagnose, og sammen tok de initiativ til å starte Foreningen for muskelsyke.

I 1979 begynte Elisabeth på Torshov skole, og ble straks med i Torshovkorpset. Samtidig gikk Falk inn i styret og dette ble starten på et langt korpsengasjement.
– Tradisjonelt var dette en gruppe barn og unge som ble hysjet ned og som helst ikke skulle vekke oppsikt. Og enda tidligere igjen ble det å ha et familiemedlem med funksjonshemming forbundet med skam. Musikantene i Torshovkorpset var blant de første utviklingshemmede som fikk oppmerksomhet i media. Blant annet ved at de fikk tildelt Teskjekjærringprisen.

– Vi mener disse korpsene har vært en vesentlig bidragsyter til å heve statusen til gruppa utviklingshemmede.

Falk forteller at i 1983 ble Torshovkorpset invitert til Wien for å spille under åpningen av Verdenskongressen til den humanitære organisasjon Kiwanis. De ønsket å få NRK på banen; dette kunne bli et program som var både underholdende, men òg holdningsskapende. Målet var å bevisstgjøre det norske folk om hvilke potensial som lå i utviklingshemmede, og like før avreise fikk NRK stablet et team på beina. Programmene om Torshovkorpset ble vist nyttårshelgen 1983-84. Gjennom disse programmene fikk Torshovkorpset sympati og medieoppmerksomhet, og ikke minst økonomi, som førte til at de kunne reise rundt i Norge og bidra til opprettelsen av flere spesialkorps i Norge.

Falk var leder i Torshovkorpset det meste av 80-tallet.

Korps var et bevisst valg

I 1983 flyttet familien Bakke til Bærum, hvor Falk ble primus motor for Haug musikkorps. Her ble de værende i tre år, før veien gikk videre til Lillehammer, i 1986. Falk ble da initiativtaker til spesialkorpset Utsiktsbakken Brassband, hvor han fortsatt er lokomotivet og sitter som styreleder.

Falk har selv ingen korpsbakgrunn, men likevel valgte han å starte korps for mennesker med funksjonshemminger.
– Det var et helt bevisst valg. Man kunne gjort andre ting, som rosemaling eller speideren, men det viser seg at mange har godt rytmesans og godt gehør. Dette gjør at de vil oppleve mestring som igjen bygger selvtillit og selvrespekt. Korps er en arena hvor de føler de får det til og for mange er det den viktigste sosiale arenaen utenfor hjemmet.

For Falk har målsettingen vært å skape mestringsarenaer for å bygge selvtillit og selvrespekt. Sammen med instruktørene har det vært viktig å skape en trygg, forutsigbar og tillitsskapende atmosfære, hvor de kan gi hver enkelt musikant muligheten til å utvikle sitt potensiale i et trygt og godt miljø.

Utsiktsbakken Brassband er opptatt av å integrere seg som gruppe, blant annet ved å samarbeide med voksenkorps flere steder i landet. De har og hatt tre samarbeidskonserter med Gardemusikken, hvor noen av musikantene i Utsiktsbakken Brassband har vært solister. Hvert semester har også korpset en skolekonsert på en av byens skoler. Dette er en del av et holdningsskapende arbeid.
– Her treffer vi mange barn og unge, og får vist frem at også utviklingshemmede har ressurser.

Utsiktsbakken brassband 2015. Foto: Olga Wergeland/NMF

Æresborger i Albania

Nominasjonen til Frivillighetsprisen er ikke første gang Falks arbeid blir verdsatt. Han legger vekt på at for hans del er det viktigste for hans arbeid å sette fokus på og å heve status til gruppen utviklingshemmede. I tillegg til engasjementet innen spesialkorpsbevegelsen, har Falk også vært veldig aktiv som organisator og trener i handikapidrett. Tidligere i år ble han tildelt prisen Årets ildsjel i under Fakkelshowet i Håkons Hall på Lillehammer. I 2005 fikk han Kongens Fortjenestemedalje i gull. Han er også utnevnt til æresborger av fylket Shköder, nord i Albania.
– Utsiktsbakken Brassband har vært fadderkorps for tilsvarende spesialkorps på Færøyene og i Albania.

Falk forteller at han i 15 år har vært leder for et større nødhjelpsprosjekt i Albania og det var i løpet av denne perioden spesialkorpset ble opprettet. Fo bare noen tiår siden ble funksjonshemmede kastet stein eller fikk ropt skjellsord etter seg på gaten. Nå, etter flere TV-programmer og mange offentlige opptredener, opplever de at folk kommer bort til musikantene og forteller at de har hørt korpset spille eller sett de på TV.
– Holdningen til funksjonshemmede er i ferd med å snu.

Viktigste er å heve statusen til utviklingshemmede

Falk har jobbet i Gjensidige Forsikring i 35 år. 75-åringen er i dag pensjonert, men ligger ikke på latsiden av den grunn. I dag skriver han bok om spesialkorpsenes historie. Den skal være ferdig til 2022, når Torshovkorpset vil feire sitt 50-årsjubileum. I boken vil man kunne lese mer om hva tanken bak spesialkorps var, etablering av korpsene og viktige støttespillere og begivenheter, samt hva dette har bidratt til i samfunnet.
– Vi mener disse korpsene har vært en vesentlig bidragsyter til å heve statusen til gruppa utviklingshemmede.

For syv år siden døde datteren, Elisabeth, men for Falk var det likevel naturlig å fortsette arbeidet.
– Muskelsvinn er en saktegående prosess, hvor hjelpebehovet blir større og større. Da Elisabeth falt fra, mistet vi også mye av innholdet i hverdagen. Da var det godt å fortsatt ha noe å gå til, noe man engasjerer seg i.
At engasjementet hans blir verdsatt med nominasjon til Frivillighetsprisen er noe han setter pris på, men det viktigste er fokuset på funksjonshemmede.
– Det er hyggelig at arbeidet man har lagt ned til blir verdsatt. Det viktigste er at det setter fokus på målgruppa som vi jobber med og for.

Trykk her for å gi din stemme til Falk som korpsbevegelsens kandidat til årets Frivillighetspris innen 30. november 2019!