Når vi besøker Skeiene Janitsjar en onsdag i januar, er det Marianne sin tredje korpsøvelse den uken. Hun spiller i Elim Brass (Sandnes), IMI brass (Stavanger) og i Skeiene Janitsjar (Sandnes). Vi er på besøk dagen etter at 3. episode av serien ble vist på NRK TV. Denne episoden var Marianne portrettert. Fra medmusikantene vanket klemmer og godord for åpenhet og deltakelse i serien. 

Marianne begynte å spille i Storhaug Skolekorps da hun var ti år gammel. Hun hadde en lengre pause da barna var små, før hun startet opp igjen.
Nå er korps den beste fritidsaktiviteten hun har. Det er godt å gå turer med venninner også, men ingenting slår korpsøvelsene.
– Å spille sammen med andre og være en del av et fellesskapet på lik linje som medmusikantene er det beste med aktiviteten, sier Marianne.
Hun synes spillingen er kjekkest. Innimellom gruer hun seg litt til pausene, selv om hun vet at det er trygt og godt blant medlemmene i korpset. Å finne ting å snakke om kan være vanskelig. Hun er klar over at hun gjentar seg selv.

Å spille sammen med andre og være en del av et fellesskapet.

Notelesing

Da Marianne fikk diagnosen, var hun redd for at det skulle gå ut over korpsaktiviteten. Så langt fungerer dette som før.
I løpet av øvelsen var det også et stykke Marianne ikke hadde sett før, dette bladleste hun uten problemer.

Løsningsorientert

Det som er utfordrende for Marianne, er å finne frem i notene. Her får hun god hjelp av dirigenten, Thor Viggo Aarrestad. Han lager klar notemappe med notene for neste prosjekt. Medmusikant Rolf Messmer hjelper til å bla i mappen for å finne riktig låt. Dette er den eneste tilpasningen Marianne har så langt. Nå er de kun to på kornett igjen i korpset – Marianne og Rolf. Det er trygt og godt for de begge å være to. Rolf understreket tydelig at det er en styrke å ha med Marianne i korpset. Marianne var savnet da hun var borte i forbindelse med innspillingen av «Demens». Det skal mye til for at Marianne er borte fra øving – er hun med, så er hun med. 

PAUSEPRAT: Rolf Messmer og Marianne Nordin spiller begge kornett.

Åpenhet

Da diagnosen ble påvist var Marianne åpen om dette med sine medmusikanter. Dette har gjort det enklere for medmusikantene. Beskjeden fra dirigenten og korpset til Marianne var tydelig:

Du er med så lenge dette gir deg noe!

POSITIV: Dirigent, Thor Viggo Aarrestad er glad for at Marianne er  med i korpset.

Skeiene Janitsjar er et korps med høy gjennomsnittsalder. Naturlig avgang og sykdom er årsakene til at medlemmene slutter. De har ikke hatt medlemmer med demens tidligere, så dette er også nytt for dem. Nå øver de frem til konsert med unge talenter fra Sandnes som solister.  

IMI brass skal delta i NM brass i Bergen. Går alt etter planen, spiller Marianne i Grieghallen i februar.

Forskning på musikks betydning

Demens er en av vår tids store folkesykdommer. Det foregår derfor  mye forskning på demens.
Cremah Centre for Research in Music and Health (CREMAH) ved Norges musikkhøgskole er en del av en stor internasjonal forskningsstudie kalt «Homeside«. Karette Stensæth, professor og leder for CREMAH ved Norges musikkhøgskole, sier i TV-serien at de forsker på og håper å kunne bekrefte tidligere forskningsresultater om at korøvelsene har en positiv virkning og verdi på depresjon, apati og adferdsmessige og psykologiske symptomer på demens.  Forskerne i prosjektet deler også at det å skape de gode øyeblikkene er ekstra viktig for de som har demens.

Ved demens blir øyeblikkene viktige og musikk kan være quick fix for å gjøre noe med situasjonen akkurat her og nå. At det er glemt i etterkant gjør ikke noe. Følelsen sitter i kroppen.

Resultater fra forskning kan bidra til at musikkprosjekter for demente blir høyere prioritert. «Arbeid med og gjennom musikk kan skape gode og livskraftige samfunn og fellesskap gjennom hele livsløpet, og gjøre en forskjell for den enkelte» (Norges musikkhøgskole) (vår utheving).

Inkludering i korps

Norges Musikkorps Forbund mener at musikanter og drillere skal oppleve reell mulighet til deltakelse ut fra sine forutsetninger og definerer inkludering i korps som den enkeltes opplevelse av fellesskap, medvirkning og mestring. Sammen kan vi tilrettelegge for at flere kan ta del i korpsfellesskapet lenger.

Les mer om hvordan flere med funksjonsnedsettelser kan inkluderes i korpset i veilederen Korps for nesten alle?