Når Lillestrøm Skolekorps har korpsøvelse tirsdag kveld, er det mye som skal organiseres. I dag teller korpset, som rekrutterer fra tre barneskoler i Lillestrøm kommune, 165 medlemmer. Dette til tross for at de i fjorårets koronaår bare fikk ti nye aspiranter, samtidig som de mistet cirka 50 medlemmer. Med 59 nyrekrutterte musikanter i høst, er de imidlertid ajour igjen.

For et par år siden valgte de å dele korpset inn i fire ulike korps, mot tidligere tre. I tillegg til at de helt ferske musikantene fra 3. klasse spiller ett år i aspirantkorpset, har de et juniorkorps for 4. klassingene, de som har vært med ett år. Derpå spiller 5. og 6. klassingene sammen i mellomkorpset, mens alle tenåringene spiller i ungdomskorpset.

Bedriftsleder

Med så mange korps og musikanter, må også mange foreldre involveres. De har kun ett overordnet styre, men hvert korps har egen korpsleder og flere korpslederassistenter. Også en del av de eldste musikantene hjelper til. Og på toppen av det hele har de en styreleder, Christin Fiskvik (46), som bare elsker korps.

– Hadde jeg kunne levd av dette, ville jeg sluttet i jobben og drevet med korpset på full tid. Det er så gøy å se hvordan barna blomstrer opp når de mestrer instrumentet. Jeg er nok ekstremt ekstrovert og elsker mennesker. I korpset kommer jeg også i kontakt med en rekke flotte foreldre. Mange kan ingenting om korps, men gjør likevel en fantastisk jobb, sier hun.

Å drive et så stort korps er nesten som å drive en bedrift. Da kommer det godt med at Christin Fiskvik også i arbeidslivet er leder for sin egen bedrift med ansatte. Erfaringen derfra kommer godt med når du skal lede et korps med 165 musikanter, en haug med involverte foreldre og fem ansatte dirigenter – i tillegg til alle enetime-instruktørene som er involvert.

Du må tørre å satse litt og tenke nytt. Dette er det selvfølgelig lett for meg å si, som har en romslig korpskasse i ryggen. Men jeg tror uansett ikke du kommer noen vei med å drive på sparebluss.

Selv aktiv musikant

Litt tilbake til Christin Fiskviks store korpsinteresse og hvor spiren ble sådd, så begynte det da hun selv startet å spille i korps som åtteåring. Hun fikk utdelt et walthorn, men siden det var litt tungt å bære, fikk hun en fløyte i stedet. I dag spiller hun i Østerdølene Musikkorps, et Oslokorps for tidligere Østerdølinger. Det er foreldrene hennes som har røtter der.

At hun endte som styreleder i Lillestrøm Skolekorps henger selvfølgelig sammen med at hun har en datter som spiller i korpset. Også hun begynte da hun var åtte år. Nå er datteren femten og går i morens fotspor både når det gjelder korpsentusiasme og lederverv. Hun har nemlig overtatt som leder i musikantstyret, så her går det meste i arv.

Selv om de er fire ulike korps som øver hver for seg, er det nemlig viktig å få følelsen av å være én enhet. Her har ikke minst de eldste musikantene en viktig rolle som forbilder og for å motivere de yngre. Det er også viktig at både de yngste musikantene og foreldrene deres vet hva de andre gjør, slik at de har noe å se fram til. Derfor deler Christin ut «korpslappen» hver torsdag, der alle kan lese om neste ukes plan for hvert av de ulike korpsene.

Styreleder i Lillestrøm, Christin Fiskvik, begynte selv å spille da hun var åtte år. Nå spiller hun i Østerdølene Musikkorps. Foto: Anette Haugen

Christine har vært gjest i podcasten Ambis, i episoden som handlet om å rekruttere og beholde medlemmer. 

Felles seminarer

– Stort sett drar hvert av korpsene på tur hver for seg. For aspirantene holder det med en tur til Tusenfryd mens de eldste gjerne drar på utenlandstur. Vi har imidlertid to felles seminarer i året, der korpsene spiller hver for seg på dagtid, men har felles leker og underholdning om kvelden. Det er det de eldste i musikantstyret som har ansvar for, forklarer Christin.

For å få en fellesskapsfølelse øver normalt også alle korpsene på samme sted, men akkurat nå har de vokst litt ut av lokalene på Vigernes skole, slik at ungdomskorpset spiller i annet lokale, en liten kjøretur unna. Fra og med neste høst får de imidlertid helt nye lokaler til alle, på en helt nybygd skole hvor de hele tiden har vært klare på at korpset skal prioriteres.

– Den nye ungdomsskolen har tre stor saler som er lyd- og lystilpasset for oss. Her har vi hatt en prosess og et veldig godt samarbeid med Lillestrøm musikkråd. Det har selvfølgelig ikke vært en ulempe at jeg sitter som nestleder i musikkrådet, medgir korpsentusiasten, som gleder seg stort til at de kan ta de nye øvingslokalene i bruk.

I Lillestrøm Skolekorps har de et ekte ungdomskorps, bestående av alle fra 7. trinn og opp til 19 år. Akkurat nå øver de til en konsert, men de deltar også på NM hvert år. Foto: Anette Haugen

Blåsemafian

Selv med tre skoler å rekruttere fra, er 59 nye aspiranter et antall de fleste skolekorps bare kan drømme om. Hva er egentlig hemmeligheten? Hva er det de gjør annerledes?

– Du må tørre å satse litt og tenke nytt. Dette er det selvfølgelig lett for meg å si, som har en romslig korpskasse i ryggen. Men jeg tror uansett ikke du kommer noen vei med å drive på sparebluss. På rekrutteringskonserten i år, med junior- og mellomkorpset, leide vi en buss og spilte på de tre skolene fortløpende. Med oss hadde vi Blåsemafian, forteller Christin.

Hun understreker at Blåsemafian, som er kjent fra Melodi Grand Prix, ikke hadde hovedrollen i rekrutteringskonserten, det hadde korpset. Og det ble en flott seanse. Det kostet litt å leie dem inn, men med 59 nye aspiranter som betaler kontingent, betaler det seg fort.

– Vi søkte dessuten og fikk midler fra Frifond restart til dette. Det finnes utrolige mange steder skolekorps kan søke midler. Her gjelder det for alle å skru på antennene og bli flinkere, ikke minst nå som mange korps har vært uten sin faste inntekt fra loppemarkeder, påpeker styrelederen, som helt tydelig har mye kunnskap om korpsdrift og inntjening.

Koronaåret

Som for så mange andre var det også for Lillestrøm vanskelig å drive korpset i koronatiden, men nå begynner det heldigvis å normalisere seg. De har fremdeles ikke turt å arrangere loppemarked, siden de pleier å ha ett på 7000 kvadratmeter i Skedsmohallen. Det blir for stort, men det betyr også et inntektsbortfall på 900 000. Til våren håper de å være tilbake.

For å holde korpsdriften og motivasjonen blant de unge i gang da det ikke var lov til å møtes og øve sammen, hadde de digitale øvelser, men det var selvfølgelig ikke det samme. For å kunne møtes fysisk, inviterte de til i tillegg til lek ute i parken når det var mulig.

– Selv om det regnet på 17. mai og vi kun hadde fått lov til å øve i grupper på ti og ti, der de yngste ikke hadde sett marsjene før, tror jeg årets 17. mai likevel var den beste vi har hatt. For publikum var det så etterlengtet med korpsmusikk – og jeg hørte ikke så mye som én musikant som klaget på været. Dette var noe de ville være med på, fastslår Christin Fiskvik.

Ellers handler det mye om å ta noen sjanser.

Engasjement

På spørsmål om styrelederen i Lillestrøm Skolekorps kan trekke fram tre ting hun mener er essensielt for å lykkes med god korpsdrift, er det første hun nevner engasjement. Du er nok litt avhengig av noen ildsjeler, noen som virkelig vil dette. Selv blir hun ikke minst trigget av å se at ungdommen har det så bra i korpset.

Det neste er struktur. Et så stort korps fungerer som sagt som en mellomstor bedrift. Du trenger ikke gjøre ting vanskelig, men alt må gjøres ordentlig. Når et nytt korpsår starter er det alltid mange nye korpsledere og assistenter som må læres opp. Da er det liten vits i å finne opp kruttet på nytt hvert år, så du må lage stillingsinstrukser. Da vet alle hva de skal gjøre.

– Ellers handler det mye om å ta noen sjanser. Du må satse litt og tørre å bruke de pengene på Blåsemafian. I tillegg legger vi stor vekt på å ha dyktige dirigenter og instruktører til enetimer, der vi delvis leier oss inn på kulturskolen og delvis skaffer egne instruktører, påpeker ildsjelen, som får masse energi av å gå rundt å prate med alle tilknyttet korpset.

Elsker korps: Selv spiller Christin Fiskvik fløyte, men hun poserer gjerne med trommesett også. Foto: Anette Haugen