Brass Band Klubben (BBK) var en interesseorganisasjon for korps som var interessert i å utvikle brassband som egenart, en plass for de som var opptatt av å sikre en kvalitetsheving på korpsene.

Et av de første målene BBK satte, var å få arrangert et eget NM for brassband, som også skulle være kvalifisering for deltakelse i EM.

Så når de norske brassbandene igjen møtes for sitt årlige NM i Grieghallen i februar, er det for 40. gang. Det aller første NM, som ble gjennomført i mai 1979, hadde totalt ti deltakerkorps, tre i 1. divisjon og syv i 2. divisjon. Deltakerkorpsene var alle fra området rundt Bergen, med unntak av Metronom 66 fra Oslo (som var første vinner i NMs øverste divisjon) og Florø Hornmusikk.

Året etter var konkurransen flyttet til februar, som siden har vært fast tid for NM, og antall deltakerkorps var økt betraktelig, til 16 korps. Nå var det også kommet med korps fra Rogaland, Østfold, Buskerud og Oppland i tillegg til Hordaland, Oslo og Sogn og Fjordane. NM har siden økt jevnlig i størrelse og det var i 2017 hele 74 korps med i konkurransen, fordelt på seks ulike divisjoner.

Korps nummer 2000 på scenen

Totalt har hele 141 ulike korps deltatt i NM i årene 1979 – 2017, med én eller flere deltakelser. Totalt blir dette hele 1966 NM-deltakelser. I 2018 passeres dermed en liten milepæl; NM-deltakelse nummer 2000 på scenen!

Samtidig kan også to korps markere at de har deltatt i alle NM og med det gjøre sin 40. NM-deltakelse i 2018, Manger Musikklag og Eikanger-Bjørsvik Musikklag. To korps som definitivt har vært drivere i utviklingen av norske brassband i disse årene. Deres innbyrdes kamp om NM-tittelen hvert år har nok vært en viktig årsak til at den store nivåmessige utviklingen i toppen av norsk brassbandbevegelse.

Pliktnummer

Ved etableringen av NM i 1979 ble det gjennomført etter modell av tilsvarende konkurranser i Storbritannia, og der var det (og fremdeles er) pliktnummer i de nasjonale konkurransene. Brass Band Klubben valgte å gjøre det samme for NM. Belmont Variations av Arthur Bliss og Three Invensions av Pi Scheffer ble valgt som pliktnumre i henholdsvis første og andre divisjon.

Valget av Belmont Variations var ikke så unaturlig da dette stykket hadde vært pliktnummer i Area kvalifiseringene til det britiske mesterskapet i 1978 og pliktnummer i det danske mesterskapet samme år. Stykket ble opprinnelig skrevet som pliktnummer til finalen i det britiske mesterskapet i 1963 og hadde vært brukt som pliktnummer ved ulike konkurranser i årene etter, men har faktisk ikke vært spilt i NM siden det ble spilt tre ganger som pliktnummer i 1979.

Frem til 1993 var det kun pliktnummer i NM. I årene 1979 til 1982 var NM kun i to divisjoner, og i 1983 ble konkurransen utvidet med en 3. divisjon. I 1993 utvides NM ytterligere med en divisjon når Elitedivisjonen etableres. Samtidig med at Elitedivisjon etableres utvides NM med et nytt element – innføringen av selvvalgt avdeling for elitedivisjonen i tillegg til pliktnummer, den ordningen som fremdeles gjelder for denne divisjonen.

I 1995 blir det gjort et forsøk ved at korpsene i 3. divisjon ikke skulle spille pliktnummer, men selv velge repertoar innenfor en tidsramme. Forsøket ble oppfattet til å være så vellykket at det siden har kun vært selvvalgt i denne divisjonen. Forsøket med selvvalgt ble så prøvd ut årene etter (1996 og 1997) for også 1. divisjon, mens 2. divisjon i 1996 spilte pliktnummer for (foreløpig?) siste gang. 1. divisjon hadde igjen pliktnummer i 1998, men det var siste gang også for dem. Så siden 1999 er det kun i elitedivisjon at det har vært pliktnummer.

Ved en gjennomgang av bruken av repertoar i alle divisjoner fra 1979 og frem til 2017 viser denne at det i løpet av disse årene har vært benyttet til sammen 73 pliktnummer, hvorav kun et er brukt to ganger (Contest Music av Wilfred Heaton i 1986 og 2000). Det har vært pliktnummer hvert år i den øverste divisjonen, så 39 av pliktnumrene har vært valgt for å teste våre beste korps. Bare 8 av disse komposisjonene har vært skrevet av en norsk komponist, og av de til sammen 34 pliktnumrene som ble brukt i den nye 1. divisjonen, og i 2. og 3. divisjon var det kun 3 av norske komponister.

19 norske komponister representert

Når det gjelder de 1416 selvvalgte verkene som har vært benyttet i disse årene er situasjonene slik at kun 55 av disse har norsk komponist. 19 ulike norske komponister er registrert med et eller flere verk. Ikke overraskende er det Torstein Aagaard-Nilsen som er den mest spilte norske komponisten i NM; 5 verk som har vært pliktnummer (og han har også skrevet stykket som er valgt som pliktnummer for elitedivisjon i 2018, Aubade, først brukt som pliktnummer i EM i 2003) og 12 ulike andre komposisjoner. Totalt er hans verk blitt fremført 21 ganger som selvvalgt.

Følgende verk av norske komponister har vært pliktnummer i NM:

 

 

 

 

 

 

Det kan ut fra listen over nå se ut til at NMF har valgt en form med norsk pliktnummer i elitedivisjonen hvert annet år. De siste to verkene er av ulike årsaker blitt gjenbruk av allerede eksisterende verk (uten at disse blir noe dårligere av den grunn), men det er å håpe at det i fremtiden blir igjen bestilt nye verk som pliktnummer til NM.

Som beskrevet ovenfor var repertoaret de første årene styrt av pliktnummer, og det var tydelig at det ble sett til hva som ble brukt av nyere verk i tilsvarende konkurranser i Storbritannia og i EM, som The Land of the Long White Cloud (1982), Dances and Arias (1985), Contest Music (1986),  Samtidig ble det også brukt stykker som gjerne blir klassifisert som det klassiske kjernerepertoar for besetningen som An Epic Symphony (1984), Pageantry (1987), Festival Music (1989), A Kensington Concerto (2003) og Cloudcatcher Fells (2007).

I løpet av de første 14 NM hvor det kun ble benyttet pliktnummer hadde korpsene vært igjennom en utrolig nivåheving, både i toppdivisjonen og ikke minst i de lavere divisjonene. Etter at korpsene selv har valgt fritt i forhold til repertoar har ikke det medført den store endringen i forhold til hvilke stykker som blir brukt. Listen over stykker som brukes utvides årlig med noen nye verker, noen av disse går inn i arkivene igjen og er ikke blitt brukt senere, mens andre verk blir plukket av igjen til stadighet.

Edward Gregson og Philip Sparke mest populær

Totalt er det benyttet 1490 verk i NM, da er pliktnumrene kun telt med en gang de årene de har vært brukt, mens dersom flere har valgt samme verk som selvvalgt (uansett divisjon) er de talt med flere ganger. Det er bare 360 ulike komposisjoner som har vært spilt gjennom disse årene, og dersom vi da trekker fra 72 pliktnummer står vi igjen med 288 forskjellige selvvalgte komposisjoner. Noe som betyr at hver komposisjon i snitt har blitt benyttet nesten 5 ganger.

Som beskrevet ovenfor, det er noen verk som ikke er benyttet mer enn en gang, mens andre har blitt svært populære.

Det stykket som er mest benyttet i NM fra 1979 og frem til og med 2017 er Dances and Arias av Edward Gregson. Først hørt i NM som pliktnummer for øverste divisjon i 1985, og er siden blitt spilt som selvvalgt 33 ganger. På en god andre plass finner vi Tallis Variations av Philip Sparke, et verk som har vært hørt 31 ganger. Tallis Variations ble hørt første gang i NM i 2002 og har i disse årene faktisk blitt benyttet som selvvalgt av korps i alle divisjoner, fra elite til 5. divisjon!

Philip Sparke og Edward Gregson er også de to komponistene som er hørt flest ganger under NM.

På topp fem listen over komponister benyttet i NM er disse:

Philip Sparke er spilt 287 ganger som selvvalgt pluss 4 pliktnummer med 34 ulike verk.
Edward Gregson er spilt 131 ganger som selvvalgt pluss 7 pliktnummer med 13 ulike verk.
Peter Graham er spilt 115 ganger som selvvalgt pluss 1 pliktnummer med 16 ulike verk.
Philip Wilby er spilt 95 ganger som selvvalgt pluss 1 pliktnummer med 17 ulike verk
Eric Ball er spilt 46 ganger som selvvalgt pluss 5 pliktnummer med 19 ulike verk

Tett bak disse finner vi George Lloyd, Gilbert Vinter og James Curnow som alle har passert 40 fremføringer med god margin.

Disse åtte komponistene står alene bak over halvparten av de ulike NM fremføringene, men totalt 121 ulike komponister har fått fremført verk under NM, komponister fra totalt 12 ulike land.

Urfremføring av nytt verk fra Philip Sparke

Philip Sparke har tydelig truffet både det norske og det internasjonale korpsmiljøet på en særskilt måte. På mange måter har Philip Sparke og NM Brass Band utviklet seg i sammen.

I 1979 var Philip Sparke 28 år gammel og fikk en bestilling på sitt første store pliktnummer; The Land of the Long White Cloud – Aotearoa. Dette var en bestilling fra the New Zealand Brass Band Association til deres nasjonale konkurranse i 1980, og skulle også markeres deres 100 år med nasjonale brass band konkurranser. Stykket ble samme år også valgt som pliktnummer i EM, og igjen valgt som pliktnummer i NM i 1982. Som en følge av suksessen med The Land of the Long White Cloud ble det stadig flere bestillinger fra ulike konkurranser for Philip Sparke og korpsene fant stor glede av å spille hans musikk, samtidig som også publikum likte det de hørte. Philip Sparkes store produksjon omfatter verk på ulikt vanskelighetsnivå, men som har alle til felles at de har funnet gjenklang hos korps over hele verden, også i Norge. Flere korps har gjennom årene bestilt verk av ham til bruk i NM, og også i 2018 vil det bli en urfremføring av et nytt bestillingsverk, denne gang er det Holmestrand Ungdomskorps som står bak bestillingen.

Som en illustrasjon på at det er stort gjenbruk av repertoaret kan vi se på de selvvalgte verkene som elitedivisjonen brukte i 1993, første gang de fikk anledning til å velge selv. Da ble følgende verk benyttet:

 

 

 

 

 

 

 

Ingen hadde reagert på om de fleste av disse titlene hadde dukket opp som årets selvvalgte verk i 2. divisjon. Så det som er skjedd er at de verkene som testet våre beste korps 25 år tilbake i tid er nå det som korpsene i delvis 1. og mest i 2. divisjon velger.

Vendepunktet

Det er kommet til en del nyere verk som tester våre beste korps til det ytterste spesielt i forhold til teknikk, omfang og dynamikk. Bruken av slagverkgruppene har i tillegg vært gjennom en stor endring i løpet av disse årene. Vendepunktet i så måte kom med Dances and Arias, som var banebrytende på flere områder, bruk av muter i hele korpset, to flugelhorn og ikke minst den utstrakte bruken av slagverkinstrumentene. Det er i denne sammenheng greit å ha i bakhode at tradisjonelt så fikk ikke korpsene bruke slagverk i konkurranser i Storbritannia.

Dances and Arias av Edward Gregson

British Open åpnet for dette første gang i 1969 da Spectrum var bestilt som pliktnummer. Selv om bruken av slagverk i Spectrum kan ses på som relativ beskjeden er de en så integrert del av stykket at det ikke er komplett uten slagverk. For de britiske mesterskapene tok det ennå noen år før slagverk ble tillatt i konkurransene. I 1973 ble det åpnet for bruk av slagverk i championship section, i 1974 i Youth section og fra 1975 ble det åpnet for å bruke slagverk i konkurransene i alle divisjoner. Dette er noe som da også preger en del av komposisjonene fra årene før 1975, de skal kunne benyttes uten slagverk, og dermed er det i liten grad utnyttet de mulighetene som lå i denne delen av korpset.

Dette er nok også en medvirkende grunn til at det er lite av det eldre repertoaret som i dag blir benyttet av korpsene som selvvalgte verk, da de fleste korps har gjerne en slagverkseksjon med flere medlemmer som ville hatt begrensede oppgaver i den perioden som korpset brukte til å forberede NM deltakelsen.

Som en kuriositet kan det jo nevnes at under den kjente Whit Friday Brass Band Contest, som også mange norske korps har besøkt etterhvert, skal marsjen som spilles i konkurransen fremdeles fremføres uten slagverk!

Repertoaret under NM har altså en stor grad av gjenbruk, men heldigvis har konkurransen også vært benyttet som en arena for få skrevet ny musikk på bestilling, fra både NMF og ikke minst enkeltkorps.

Under NM 2018 vil det bli mulig å høre urfremføringer av verk av flere komponister, benytt gjerne muligheten til å oppleve det live, i salen. Og skulle du ha behov for en påminning om hvorfor Dances and Arias er NMs mest spilte verk vil du få flere muligheter til å høre det også!

Lykke til med det 40. NM for brass band – det blir minst like bra som alle de foregående!