Korpset og kulturskolen

Korpset har sterkt fokus på målstyring og kontinuitet i sitt arbeid. Kvalitet i den ukentlige undervisningen er grunnleggende for å nå nye musikalske mål. Det er også viktig å ta vare på både musikanter og foreldre, samt å opparbeide et godt omdømme for korpset. I samtale med to av korpsets tre dirigenter, Kjartan Klingen og Ingunn Quenild, er de tydelige på at det svært gode samarbeidet mellom korpset og kulturskolen er avgjørende for å lykkes. Melhus skolekorps har hevet medlemstallet fra 18 til 80 på åtte år.

Kjartan Klingen og Ingunn Quenild er dirigenter i Melhus skolekorps

I Melhus kommune er det to skolekorps, Horg og Flå Juniorkorps og Melhus skolekorps. Samarbeidet mellom korpsene og kulturskolen er organisert på denne måten:

  • Dirigentene er teknisk lønnet gjennom kulturskolen, men ansatt av korpset. (Kommunen dekker 25% av de totale dirigentkostnadene).
  • Dirigentene er også ansatt som instrumentallærere i kulturskolen
  • Musikantene i korpset har sine spilletimer i kulturskolen
  • Felles møter to ganger i semesteret for korpsets styremedlemmer, dirigenter, kulturskolens lærere og administrasjon. (Egne møter for hvert korps.)
  • Korpsene og kulturskolen har felles aktivitetsplan
  • Kulturskolens lærere bidrar i korpsenes rekrutteringskonserter

Organiseringen legger til rette for et tett samarbeid mellom kulturskolelærere og dirigenter gjennom hele året. Kjartan og Ingunn påpeker at det selvfølgelig hjelper med en korpspositiv kulturskolerektor. ”Korpsene er en viktig aktør i kommunens kulturliv. Det er en unik arena som omfavner mange ulike aldre samtidig. Korpsene bidrar generelt til mye miljøskaping for folket i kommunen med sine flotte arrangementer som for eksempel Jul i Melhus, som er et åpent arrangement for hele kommunen”, sier kulturskolerektor Harald Lund. Lund trekker også frem at korpsene var utgangspunktet for at kulturskolen i sin tid ble til. Nå er korpsene og kulturskolen gjensidig avhengig av hverandre. Uten korps vil mange undervisningsstillinger i kommunen forsvinne og uten kulturskolen vil korpsene streve med å gi musikantene god opplæring.

Rektor i Kulturskolen i Melhus Harald Lund

Ingrid Øien, dirigent i Horg og Flå juniorkorps, kan skrive under på at rektoren tar korpsene på alvor og understreker at fellesmøtene har lettet korpsdriften, samt at en bedre klarer å følge opp den enkelte musikant. Møtene ledes av dirigentene. På agendaen står samhandling om musikantene, instrumenter, repertoar og oppdrag/ aktivitetsplan. Kulturskolen og korpsene har felles aktivitetsplan for å samordne aktiviteten for musikantene. Møtene har ført til bedret samhandling om musikanten og felles eierskap til korpset.

Kulturskolens rammeplan

Norsk kulturskoleråd har utarbeidet ny rammeplan for kulturskolene,” Mangfold og fordypning”, som ble ferdigstilt i 2017. Planen legger stor vekt på faglig innhold, men sier også en del om kulturskolens funksjon og ansvar i lokalsamfunnet. Planen må vedtas i den enkelte kommune, og en del kommuner har allerede vedtatt den. Her kan man forvente at planen etterstrebes. Norsk kulturskoleråd ser for seg en naturlig implementeringsperiode i året som kommer. Det ligger saksfremlegg fra kommuner som har lyktes med dette på kulturskolerådets nettsider.

Rammeplanen legger til grunn at kulturskolen skal ha et forpliktende samarbeid med det lokale kulturlivet, være en støtte for korps som benytter seg av kulturskolens opplæringstilbud og bidra til å sikre kvalitet og kontinuitet. Det påpekes også viktigheten av at elevene opplever korpset og kulturskolen som en helhetlig opplæringsarena. Det må derfor etableres tett samarbeid mellom kulturskolen, ledere og styrer i organiserte samspillensembler gjennom gode samhandlingsmodeller og felles tiltak for kompetanseheving. Melhus kommune er et eksempel på en god samhandlingsmodell. I Melhus opplever både korps og kulturskole at de styrker hverandre.

 

Kulturskolens rammeplan

Forskjell på store og små kommuner

Det er stor variasjon i kommunestørrelse, likeså antall korps i hver kommune. Det er derfor viktig å finne en tilpasset samarbeidsform i den enkelte kommune. Noen vil kunne adoptere modellen fra Melhus, mens andre må finne andre samarbeidsformer.

Stavanger kulturskole har gjennom flere år hatt fokus på samarbeidet med korpsene og har jevnlig faglige samlinger for sine dirigenter. De har også skrevet en egen håndbok for korpsene i kommunen, i samarbeid med korpsene i kommunen (KIS) og NMF Rogaland.

Larvik kulturskole prøver også å finne gode modeller for samarbeid med korpsene. Rektor Endre Lindstøl har bidratt med en nyttig tekst om temaet i Digitale skolekorpsstudier. Les teksten våre barn og musikanter her.

Et annet interessant dokument er skolekorpsutredningen som er gjort i Kristiansand i tett samarbeid mellom korpsene i kommunen, kulturskolen og NMF Sør. Den peker på styrking av samarbeidet mellom korpsene og kulturskolen som et viktig ledd i å videreutvikle korpsene.

Dirigentnettverk

Norges Musikkorps Forbund oppretter i disse dager regionale dirigentnettverk over hele landet. Dirigentnettverk skal bidra til kompetanseheving, erfaringsdeling og økt samhandling. Nettverket skal skape større fagmiljøer og passer godt inn som tiltak i den nye rammeplanen.

Hva kan korpset gjøre?

Et avgjørende premiss for samarbeid er kommunikasjon. Korpset må bidra til at dialogen med kulturskolen blir positiv. Det kan godt være at korpset må ta initiativ til dialog for å avtale et første møte. Gjensidig respekt og forståelse er avgjørende for likeverdig samarbeid. På samme vis som korpset har stor aktivitet, har kulturskolen også mange ansvarsområder. Kulturskolen skal også ivareta andre aktiviteter enn korps. Bruk kreftene på det en kan og bør samarbeide om, og sørg for at musikantens helhetlige opplæring står i sentrum for samarbeidet. Start samarbeidet med enkle tiltak. Informer kulturskolen om korpsets planer, repertoar og progresjon.

Korpsene og kulturskolen utgjør en sentral del av kommunens kulturtilbud. En vedtatt rammeplan for kulturskolen vil være med på å sikre bedre rammevilkår for korpsene. Det er derfor i korpsenes interesse å påvirke politikerne til å vedta rammeplanen ”Mangfold og fordypning”.

 

Utdrag fra kulturskolens rammeplan «Mangfold og Fordypning»:

Kapittel 1 – Kulturskolens samfunnsoppdrag

1.5. Kulturskolens rolle som lokalt ressurssenter

Kulturskolen skal samarbeide med skole- og kultursektor og medvirke til å styrke kompetanse og kulturell utfoldelse i lokalsamfunnet. Det innebærer et forpliktende samarbeid med barnehager, grunnskoler, videregående skoler, det lokale kulturlivet og profesjonelle aktører innen kunst- og kulturformidling.

1.5.2. Kulturskolen og kulturlivet

For korps, kor, teaterlag, dansegrupper og foreninger som benytter seg av opplæringstilbudet gjennom kulturskolen, skal skoleslaget være viktig støtte for å sikre kvalitet og kontinuitet. Kunst- og kulturmiljø i lokalsamfunnet er viktige samarbeidspartnere for kulturskolen. Kulturskolen og kulturlivet er gjensidig avhengig av at begge parter gjør en kvalitativt god jobb for å rekruttere nye medlemmer.

Kapittel 3 – Fagplanene

3.3.1. Musikk i kulturskolen – Musikkopplæringa og kulturlivet

Kulturskolens musikklærere og lokalmiljøets korps, orkestre, band, spelemannslag og kor har stor gjensidig interesse av å samarbeide om elevenes utvikling, mestring, motivasjon og behov. Mens kulturskolen bidrar med lærerkompetanse, bidrar ensemblene med viktig samspillstrening og lederskap. Det er viktig at elevene opplever en helhetlig opplæringsarena der instrumentalopplæring, øving, ensemblespill og formidling – på tvers av aldersgrupper – er et helhetlig felt. Det bør derfor etableres et tett samarbeid med ledere og styrer i organiserte samspillsensembler i lokalmiljøet. Dette kan skje gjennom gode samhandlingsmodeller og felles tiltak for kompetanseutvikling.