Det er som om ringen er sluttet for 58-åringen fra Lindås. Han var elev på det første musikkullet, som startet i 1980. Tom Brevik var ansatt som rektor, og under sommerkurs ble det en del snakk blant instruktører og elever om dette nye tilbudet kunne være interessant.

– Jeg hadde søkt jordbruksskolen og hadde fått plass både på Voss og på Stend, men havnet altså på Manger, sier en oppglødd Viggo Bjørge. Han har nettopp feriert på Tenerife, og nå to dager før han tiltrer, sparker han om ikke i grusen, så i hvert fall i teppet.

– Jeg starter midt i vinterferien, så det blir sånn sett en rolig start. Men allerede i uke to skal jeg være med på et rektormøte, og så går det slag i slag med turné til Wales og England, og før man vet ordet av det, så er vårsemesteret over.

– Hva er det som er så spesielt med folkehøgskolen?

– Det handler om overgangen mellom det å være ungdom og å bli voksen. I løpet av det året, som for mange kommer rett etter videregående skole, så skal de gjennom en hel rekke med ting de ikke har gjort før.

Viggo ser frem til nye utfordringer i den nye jobben. (foto: Simen Mikkelsen)

Viktig utviklingsarena

Så ramser Viggo opp det med at de skal bo sammen med folk de ikke kjenner, de skal gjøre kjøkkentjeneste, de skal opptre, de skal på reise med skolen, de skal forholde seg til et reglement, de skal gjennom et faglig opplegg, og ikke minst skal de bli kjent med seg selv.

– Jeg er overbevist om at et slikt år, der du får faglig påfyll, blir sett og vokser sosialt, vil påvirke elevene 100 %.

– Er folkehøgskolen like relevant som da du selv var elev?

– Jeg vil hevde at den er enda mer relevant nå enn da jeg gikk. For mange handler det om å reetablere seg selv. Ungdom trenger å få brynt seg på meningsutvekslinger og slippe å måtte tenke på hva som er viktig å lese på for å få god nok karakter til å komme inn på akkurat den utdanningsinstitusjonen. Det å kunne dypdykke på et område som interesserer deg, gjør at svært mange av dem blir ressurspersoner innen den aktuelle aktiviteten. For mange har folkehøgskolen blitt et aha-år, der de fant ut hvilken retning de ønsket å ta videre i livet.

Erfaren rektor

Viggo har jobbet som rektor i barneskolen de siste fore årene. Det gir han en god ballast når han nå skal jobbe med en aldersgruppe som han i mange år har hatt erfaring med i sine mange år som et eller annet styremedlem i Eikanger-Bjørsvik Musikklag.

– Hvilket stempel har du tenkt å sette på MFS i din periode som rektor?

– For det første så har jeg enorm respekt for de som er der nå. Så skal jeg bli godt kjent med elevene, sjekke av med andre folkehøgskoler og finne ut hvordan man driver folkehøgskole i 2023. Jeg er veldig bevisst på at ordet sprer seg ikke på samme måte som på «det nerdete 90-tallet». Vi må ut og vise oss frem, enten det er på utdanningsmesser eller andre steder. Jeg er veldig glad for at det er ansatt en digital markedsfører i 40 % stilling. Dagens 18-19-åringer er flinke til så mye. Det er ingen selvfølge at en som spiller på et høyt nivå i brassband skal velge MFS. De er flinke til så veldig mye i dag, så de kan like gjerne havne på en friluftslinje. Konkurransen er hard, men jeg er overbevist om at vår musikklinje er konkurransedyktig. Men vi er nødt til å være synlig.

– Jeg er overbevist om at et slikt år, der du får faglig påfyll, blir sett og vokser sosialt, vil påvirke elevene 100 %.

Eikanger-legenden

Viggo Bjørge er ikke bare kjent blant brassbandene. Han er en legende, og har forholdsvis nylig trukket seg fra styret i EBML.

I det siste har han startet med podcast, sammen med Andreas Heier Røed. Den legges ikke død, selv om han nå inntar rektorstolen.

– Korpspodden vil fortsette å komme med ujevne mellomrom. Det er nok sannsynlig at det etter hvert kommer en episode om folkehøgskolene, der Manger og Toneheim er de to skolene som er sentrale. NMF er jo inne på eiersiden av Toneheim, og som nyslått rektor gleder jeg meg til å samarbeide med NMF om viktigheten av folkehøgskolene i arbeidet med korpsbevegelsen.

Viggo er også aktiv i Korpspodden. Her fra en innspilling i studio. (Foto: Andreas Røe)

– Hva har MFS betydd for korpsmiljøet i Nordhordland?

– Enormt mye. Det er en symbiose, og skolen vinner på det sterke korpsmiljøet, og korpsene vinner på at det kommer interessert korpsungdom hver høst. Ikke bare fra Norge. Land som Danmark har i mange år gjort seg gjeldende, og om et drøyt år er det EM i Litauen. Jeg ser for meg at blant de baltiske landene kan vi hente studenter, Baltikum er jo på en måte et utvidet norden, så det er ikke unaturlig å tenke den veien.

Viggo understreker at han nå kommer til å trappe ned virksomheten sin i EBML.

– Men jeg kommer alltid til å være tydelig på hva som er min erfaringsbase. Det er viktig å ha et ståsted i samfunnet, og jeg har lært det viktigste i EBML.

Så avslutter Viggo med å vise til tidligere rektorer. At skolen står veldig støtt og at dette kanskje blir hans siste jobb.

– Man skal aldri si aldri. Så må jeg skryte av Geir Rydland, som har vært rektor i 17 år. Jeg vil påstå at han har reddet MFS. Men nå gleder jeg meg til å starte. Jeg har fått nøkkelkort, men ikke pc. Du skal se at noen har ordnet med det til jeg er på plass 1. mars.