Torstein Aagaard-Nilsen har jobbet mye med korps og brassband, både som musikklærer og dirigent, men når 2018 markerer at Norges Musikkorps Forbund runder 100 år og Forsvarets musikk 200 år, er det i første rekke komponisten Aagaard-Nilsen som har en rolle.Han har blant annet skrevet fanfaren til filmen som ble lansert under starten av Musikkorpsenes år, han har komponert pliktnummeret til årets NM brass i Bergen i februar og han skal forberede en temmelig unik musikalsk fargelegging av samme by under sommerens Landsfestival.

Midt i brass-riket

Hvem så er denne karen? Vi tar turen ut til Manger på Radøy, en knapp times kjøring fra Bergen. Her, i det rike nordhordlandske korps- og brassmiljøet har 54-åringen bodd siden tidlig på 1980-tallet etter at han flyttet fra Lofoten til Vestlandet for å ta fatt på universitetsstudier.

Men selv om han allerede den gangen hadde spilt i mange år var det andre interesser som først pekte ut studieveiene.

– Matematikk, sier Torstein Aagaard-Nilsen, flytter et notehefte og skjenker kaffe.

– Jeg tok fatt på teoretisk matematikk. Vrient!

Vrient, men åpenbart interessant. Likevel fristet musikken mer.

– Musikkmiljøet i Bergen var stort, men manglet komposisjonsutdanningstilbud og egnede fremføringsarenaer. Vi som hadde interesse for samtidsmusikk måtte selv ta ansvaret for å utvikle både fag og miljø.

Aagaard-Nilsen lot seg likevel lokke til å skifte beite, fra en trygg realistkarriere til et liv som frilansmusiker og frilanskomponist.

Nye verv og oppgaver

– Jeg kunne blitt kjemiker eller tatt en annen mer «matnyttig» utdanning, men i dag er jeg glad for at jeg tok sjansen på musikken. Jeg fikk ikke så mye bruk for matematikken.

– Men i likhet med matematikk er jo også musikk i første rekke et slags språk …?

– Ja, det er klart det er overlappende elementer, sier Aagaard-Nilsen, som komponerte sitt første offentlig fremførte bestillingsverk allerede som student, i 1989. Kort tid senere ble han leder for Ny Musikk i Bergen og var medvirkende i å opprette Autunnale-festivalen, et arrangement som senere gikk inn i den ennå svært så levende Borealis-festivalen. En periode med arbeid for Forsvarets musikk ble det også tid til, og med pedagogisk påbygning i bagasjen kom det etter hvert oppgaver med dirigering, undervisning og ikke minst en deltidsstilling som lektor ved den anerkjente musikkfolkehøyskolen på Manger.

Nå er Aagaard-Nilsen i tillegg kunstnerisk ansvarlig for sin egen lille festival, BrassWind-festivalen, som han etablerte sammen med Manger Musikklag i 2004. Og da har ballen rullet tilbake til brassmiljøet og det kommende norgesmesterskapet.

Symfoni, brass, opera

– Pliktnummeret under NM brass er «Aubade», det samme pliktnummeret som i 2003, oppsummerer Torstein Aagaard-Nilsen raskt.

«Aubade» har undertittelen «Dawn Songs of the Fabulous Birds» og «fabelfuglene» som opprinnelig inspirerte ham var måkeflokkene hjemme i Kabelvåg. De startet gjerne sine konserter grytidlig om morgenen.

Nå er teamet i «Aubade» snarere imaginære fantasifugler enn faktiske, skrålende måker, men til gjengjeld er prosjektet som planlegges under sommerens landsfestival i Bergen svært konkret. I tillegg jobber han med et symfonisk verk som skal oppføres i Stavanger i samarbeid mellom Stavanger Brass Band og Stavanger symfoniorkester – og han har fått i oppdrag å skrive en opera.

Operaen er et bestillingsverk som skal oppføres i Meiningen i Tyskland om to års tid. Librettoen er en nyskrevet variasjon over Ibsens «Gjengangere» og operaen får derfor navnet «Helene Alving», etter hovedpersonen fru Alving.
Det er travle tider for frilanseren på Radøy. Men hva slags musikk er det snakk om? Samtidsmusikk er muligens et litt skummelt begrep?

Samtidsmusikk?

Komponisten tygger på spørsmålet. Han er iført ribbestrikket jakke og slitte dongeribukser, han kunne like gjerne vært anleggsingeniør, rørlegger eller tysklærer som samtidskomponist.

Men begrepet er åpenbart en smule ladet og det skarpe blå blikket under den buskete, gråsprengte sveisen tyder på at samtidsmusikk-spørsmålet ikke bare er velkomment.

Etter enkelte omveier kommer vi frem til at han er samtidsmusikk-komponist … fordi han skriver musikk i dag!

– Jeg håper begrepet ikke virker ekskluderende, sier komponisten, som selv ikke vil sette så mange merkelapper på musikken. Ikke når inspirasjonskildene er alt fra renessansemusikk til tysk ekspresjonisme. Vi kan kanskje også høre elementer av «ECM-jazz» og ambient, pluss mange trekk fra både eldre kunstmusikk og folkemusikk.

– Det eneste som har manglet på spillelistene gjennom årene har vært romantikken, men nå har også dét snudd, medgir Aagaard-Nilsen.

– Mahler, Wagner og Bruckner?

– Alle tre og flere til!

«Objektorientert tilnærming til harmoni og melodi»

Kanskje er det like greit å sitere fra mannens egen hjemmeside:

«Aagaard-Nilsen skriver en direkte og impulsiv musikk. Noen ganger nærmest narrativ, noen ganger inspirert av visuelle aspekter, som naturopplevelser. En nærmest objektorientert tilnærming til harmoni og melodi, gir frihet i forhold til tonalitet og klangfarger.»

Og om vi får legge til for egen maskin: Lyttervennlig. Det mangler ikke utfordringer i Aagaard-Nilsens musikk, men etter å ha hørt på et utvalg av verkene er det klart at verkene også kan nytes uten inngående forkunnskaper. Det holder å være glad i musikk.

Dette tross alt ganske folkelige tilsnittet også i ganske avanserte komposisjoner er muligens også en arv fra Aagaard-Nilsens mangeårige arbeid med barn og unge, samt med lokale ensembler i absolutt internasjonal toppklasse, som Eikanger-Bjørsvik Musikklag og Manger Musikklag.

Selv hadde komponisten ingen bakgrunn fra «konkurranseorientert» spill. Skolekorpset i Kabelvåg var med på mange stevner, men det var smått med rene konkurranser.

– Og slik er det fortsatt når mange av landets skolekorps samles, det er ikke noe galt i det, sier han.

Ulike tilnærmingsmåter

Andre steder har skolekorpsene derimot blitt mer og mer ambisiøse etter hvert som konkurransen fra andre fritidsaktiviteter har vokst.

– Det er ikke lengre slik at «alle» spiller i det lokale korpset?

– Nei, denne utviklingen kjenner jeg. Likevel er det bra at såpass mange ennå har musikken som en hobby og finner sitt nivå. Men det er jo også flott at en del korpsmiljøer velger å satse på mer avanserte uttrykksformer. Mange steder har korpsene dessuten et godt samarbeid med kommunale kulturskoler. Dette er viktig for å utvikle talentene. Skal man nå toppen må man begynne tidlig og jobbe mye.

Foto: Jan Hanchen Michelsen

Selv har komponisten fire barn og er nå gift med sykepleieren Hege, med to «bonusbarn» som følge. Mange av de seks barna er involvert i musikk på ulike nivåer og eldstesønnen er profesjonell musiker.

Nyskapning avslutter Landsfestivalen

Korpsbevegelsen er definitivt mangfoldig og under sommerens ukelange festival i Bergen skal den fulle bredden vises. Her møtes landets korps og drilltropper, og for å markere Norges Musikkorps Forbunds 100-årsjubileum har Torstein Aagaard-Nilsen funnet på noe temmelig unikt: Et verk der flest mulig skal delta, over hele sentrum:

– Noen kan stå på Bradbenken, noen på Torget, noen på Festplassen. Når folk så går rundt i byen skal det dukke opp musikk overalt! Og jeg skal prøve å dirigere og lede det hele med plakater, ler han.

– Er du inspirert av musiker og komponist Ole Hamre, som for noen år siden laget en bykonsert for skipsfløyter?

– Vel, jeg begynte med mine «BlåseBølgen-prosjekter» i 2004, riktignok i mindre målestokk, så det er dermed ingen direkte inspirasjon fra Hamres kreative prosjekt. Ideen den gangen var å få med så mange som mulig. Nå skal det endelig gjøres.

Verket er skrevet for anledningen, og ettersom det ikke er mulig å øve inn noen fremføring på forhånd, er det heller ikke lett å spå hvordan uroppføringen på landsfestivalen vil bli.

– Det kan gå veldig bra og det kan bli kaotisk, vi får se hva som skjer. Men moro blir det!

– Hvor mange håper du skal være med på dette? Noen hundre?

– Nei, si heller noen tusen. Fem tusen? Kanskje ti tusen, slutter en håpefull komponist Torstein Aagaard-Nilsen.