Å være med på et utvekslingsprosjekt er en ganske spesiell opplevelse. Du kommer til et nytt land med en kultur ulik den du har levd i hele livet. Samtidig er du der for å jobbe, så hverdagen er egentlig overraskende lik. Du står opp, drar på jobb, og vil noen ganger bare legge deg rett på sofaen når du kommer hjem etter en lang dag. PULSE er intet unntak fra dette.

En vanlig arbeidsuke er likevel helt ulik fra hva vi er vant med i Norge, siden organisasjonen Field Band Foundation jobber med en ganske unorsk problemstilling. Formålet er å bidra til at barn og unge får trygge rammer for utvikling gjennom musicking. Dette høres kanskje ikke så unorsk ut, for selvfølgelig vil vi gi barn og unge trygge rammer for personlig utvikling. Og på mange måter kan dette fasilitere gjennom musikk og korps. Men om du noen gang har vært med i et norsk skolekorps, ser du kanskje for deg aulaen på en lokal ungdomsskole med stoler og noter. En dirigent messer om at du må huske på å øve, og du får gjerne tilbud om timer i kulturskolen utenom øvelsene. Alt er lagt til rette for at korpsene skal lære opp dyktige musikere, og det er nok for mange det øverste fremste målet.

I Field Bands er som regel både stoler og noter totalt fraværende, og øvelsen foregår som oftest ute i skolegården. Etter skoletid kommer medlemmene ramlende innom i puljer avhengig av når de er ferdig på skolen. I skyhøyt tempo blir bandmedlemmene aktivisert, og undervist etter en muntlig musikktradisjon som minner mer om gitarister på et rockeverksted enn et skolekorps.

 

I Field Bands er som regel både stoler og noter totalt fraværende, og øvelsen foregår som oftest ute i skolegården

Likevel er det ikke mangelen på noter eller utendørsøvelser som føles mest ulikt Norge. Det som føles mest ulikt er alternativene medlemmene har utenfor øvelsen. I Norge vil den jevne ungdom på et eller annet tidspunkt velge hvilke aktiviteter de vil satse på: Korps eller fotball, dansing eller ridning. Noen dropper nok alle organiserte fritidsaktiviteter for å ha mer tid til å jobbe med skolearbeid i håp om å komme inn på drømmestudiet. Kanskje de heller legger litt tid og penger inn i et abonnement på treningssenter for å holde den fysiske formen ved like. Flere unge vil også tjene sine egne penger, og prioriterer fort deltidsjobb på fritiden.

I Sør-Afrika finnes det både fotballag, treningssenter og dansegrupper. Likevel ender en enorm andel barn og unge opp med å henge på gatehjørnet. Veien til rus og kriminalitet er dessverre svært kort. De påfølgende sosiale problemene viser seg i Sør-Afrikas dystre statistikk. 33 prosent av befolkning er arbeidsledig, og i aldersgruppen 15-24 er dette tallet på hele 53 prosent. 15 prosent lever med HIV/AIDS, og forekomsten av voldelig kriminalitet er ganske sjokkerende for norske øyne. Field Band Foundation operer hovedsakelig i såkalte townships. Dette er bydeler som tidligere var forbeholdt folk av ikke-europeisk opprinnelse under kolonitiden og Apartheid-regimet. Mye har skjedd siden den tid, men townships bærer fortsatt preg av underutvikling og høyere forekomst av sosiale utfordringer.

Field Band Foundation står derfor overfor en del utfordringer i sitt oppdrag om å skape «safe spaces» for sine medlemmer. Mange arbeidsoppgaver må utfylle hverandre for å nå dette målet, og det reflekteres i PULSE sin arbeidshverdag. Vi våkner som regel til nydelig solskinn over en rolig forstad i nærheten av kontoret. Rundt åtte er vi inne på kontoret. Her står det en rekke oppgaver på programmet. Vi skal blant annet utvikle e-læringsressurser for medlemmer og ansatte i de ulike bandene. En viktig del av dette er ikke bare å gi dem ressurser for å lære mer om musikkteori og arrangering, men også får dem å lære om pedagogiske metoder og hvordan de best kan inkludere såkalte life skills — et samlebegrep for nødvendige ferdigheter som bidrar til livsmestring. Eksempler på dette er kunnskap om trygg seksualitet, kjønnsroller, sosial inkludering og nettvett. Hver øvelse bruker de ansatte i bandene 20 minutter på slike life skills, og de er en sentral del av Field Bands samfunnsoppdrag.

En viktig del av oppdraget er å lære ferdigheter som bidrar til livsmestring.

Parallelt med vår arbeidshverdag på kontoret, planlegger staben øvelser rundt omkring i Sør-Afrika. Instruktørene og band coordinator (BC) går igjennom musikken de skal lære bort, mens Project officer (PO) får logistikk og andre administrative oppgaver til å gå opp. Instrumenter skal fraktes til øvelsen, og de rapporterer jevnlig til hovedkontoret. I tillegg jobber social officer (SO) med å sikre medlemmenes velvære. Dagens life skills-økt må planlegges, og i mange tilfeller gjennomfører SO hjemmebesøk for å se hvordan det står til med medlemmene på hjemmebane. De samarbeider også tett opp mot lokale helse- og sikkerhetsaktører for å gi bandmedlemmene nødvendige tilbud.

I PULSE jobber vi mye administrativt, men dette er mest av alt for å kunne forberede det arbeidet vi gjør sammen med bandene ute i felten. I løpet av året skal vi reise fra band til band for både å bli kjent med dem, men også for å utveksle kunnskap og erfaring. Vi inviterer også staben (PO, SO, BC og instruktører) til workshops for kompetanseutvikling. Til disse arrangementene er det mye som må klaffe. Logistikk, mat og husrom må ordnes, før vi kan gå løs på det faktiske innholdet i workshopen. Etter arrangementene skrives det rapporter og blogginnlegg. Bilder arkiveres og publiseres, før vi går videre til neste aktivitet på lista.

Etter lange arbeidsdager med e-læring, kommunikasjonsarbeid, arrangementsplanlegging, oppfølging av band og mye annet, kommer helgen. Endelig har vi mulighet til å utforske det unike og fascinerende landet vi har flyttet til. Helgene i Sør-Afrika er fulle av folkeliv, markeder og «Braai» (bedre kjent som grilling for norske ører). Folk farter fra tidlig om morgenen, og kjøpesentrene er som regel fulle av folk før Kari og Ola Nordmann spiser helgefrokosten sin. I forstadene spises det brunsj. I townships fyres det i grillen, og langs fortauet deler en vennegjeng store flasker med øl. I sentrum fylles markedene med unge og gamle på utkikk etter afrikanske tradisjonshåndverk eller nye kulinariske opplevelser. Slik holdes det gående gjennom både lørdag og søndag. Som PULSE—deltakere tar vi det velkjente uttrykket «when in Rome» seriøst, og søndagene våre har blitt langt travlere etter at vi flyttet sør for ekvator.

PULSE-teamet, her sammen med studenter fra UiB.

Året med PULSE er bare så vidt i gang, men vi sitter allerede igjen med inntrykk som mest sannsynlig vil bo i oss på permanent basis. Smilende barn på øvelse, dedikerte kollegaer som virkelig brenner for jobben sin, og smaken av krydret grillmat på en lørdag formiddag. Alt dette i et enormt energisk land, hvor du ikke kan la være å bli påvirket. På tross av alle de utfordringene Sør-Afrika står overfor, er det umulig å ikke forelske seg i landet. Og den forelskelsen svekkes ikke når du får kjenne på følelsen av å hjelpe noen som virkelig trenger det.

Vi ønsker PULSE-deltakerne lykke til med det gode arbeidet.

Les mer om PULSE-teamet her.