De er ikke vonde å be når de blir utfordret på litt mimring og refleksjoner på utviklingen som har vært i løpet av alle de årene de har reist på turné hver høst. Men de sliter litt med å huske når eventyret startet.

– Jeg har vært med siden 1999, sier Lasse. Som importør av Yamahainstrumenter mente Odd i Noteservice at han var et naturlig valg å ha med på noteutpakkingsturneen.

– Men akkurat nøyaktig hvilket år vi startet, husker jeg ikke. Det må ha vært tidlig på 90-tallet, sier Odd.

– Vi kjørte jo lastebil de første årene, og vi måtte begynne og avslutte på lageret i Sverige. De første årene lå det i Stockholm, så vi la bak oss en del mil, fortsetter han.

– Jeg hadde jo ikke lappen for lastebil, så Odd måtte kjøre hele tiden. Men jeg husker godt at den første turen tok jeg vanvittig mange bilder, jeg var helt bergtatt av all den fantastiske naturen vi har i dette landet. I tillegg så varte jo turneen bortimot tre uker den gangen, mimrer Lasse.

– Det stemmer. Vi var for eksempel innom alle de tre mjøsbyene og hadde blant annet stopp på Skei, litt nord for Førde, repliserer Odd.

Årets turné, som altså er den aller siste for de to har kun Bergen, Ålesund og Trondheim som stoppesteder. I tillegg var Noteservice til stede under Dirigentuka i Stavanger forrige uke.

En annen ting som preget de første årene er at da hadde også Norsk musikkforlag en noteturné. De to forlagene kom til de ulike byene med en ukes mellomrom.

– jeg foreslo at vi burde samkjøre oss, slik at vi heller kom samtidig til de ulike byene. Men det ble med tanken, sier Odd,.

Noter selger horn

Men som sagt, i 1999 ble Yamaha innlemmet på turneen og tanken var at noter og instrumenter hører sammen. På den aller første turneen Yamaha var med på, hadde de faktisk med to pauker.

– Det har vært hyggelig å kunne gi råd om instrumenter til dirigentene, og de har hatt muligheter for å prøve instrumenter i tillegg til notekjøp. Men jeg husker at jeg satte ned foten for at en utstilling skulle vare minimum fire timer. Jeg husker vi hadde en tre timers utstilling i Trondheim og hadde jobbet i timevis for å klargjøre utstillingen. Jeg hadde knapt rukket å ta en kopp kaffe før vi måtte begynne på nedrigg, smiler Lasse.

Han er med for 24. gang og de har hatt utstilling hvert eneste år, også i pandemien. Begrepet «Kara på tur» ble innført rundt 2010 og året etter var de blå t-skjortene på plass.

– Vi har hatt det mye moro og har ledd en del, kommer det fra Odd.

– Og alt vi har funnet løsningen på, repliserer Lasse. – F.eks har vi innført nye øvelser i OL. Hoppskiskyting, og at alle løpsøvelser i sommer-OL kunne startet samtidig, så hadde man spart masse tid. Og målgangen på maraton skulle ligge på flyplassen, så kunne man bare gå rett på flyet etter målgang.

– Så har vi jo vært voldsomt oppgitt over at det står skilt langs veien med fare for sau, og det eneste vi ser er geiter, kommer det fra Odd.

Det aner meg at de to herrer har berørt temaer over en lav sko på de mange milene de har tilbakelagt i løpet av ca 30 år. Et forsøk på å estimere hvor mange mil de har hatt på veien, blir raskt oppgitt. Men på spørsmålet om de er som et gammelt ektepar på tur, nikker de begge to, men Lasse er rask med å legge til:

– Men vi har det stort sett hyggelig hele tiden.

– Er det vemodig at det er slutt nå?

– Ja, det er vemodig, men det er en tid for alt, sier Lasse og blir litt alvorlig et øyeblikk. Men akkurat hva de kommer til å savne mest blir hengende litt i luften, før Odd kommer med nok en forløsende kommentar:

– Jeg kommer til å savne de dårlige vitsene, og ler godt.

Lempet en del tonn noter

Men så blir han mer seriøs og legger ut om at samtalene med dirigentene har endret seg i årenes løp.

– Før ga vi mer råd. I dag har de vært innom youtubekanalen vår og vet mer hva de skal ha. Vi lånte ut mye noter før også. På det meste hadde vi 2600 sett på lån samtidig. Det var litt av en logistikkutfordring.

I løpet av årene er lastebilen byttet ut med en varebil, ferjeturene er ikke som de var, men de gode samtalene de to imellom og med dirigentene er der også i dag.

– Totalt tror jeg vi har truffet over 1000 dirigenter, mener Lasse. Profesjonaliseringen av dirigentrollen har også endret på når det kommer folk. Før var helgene en sikker vinner, nå kan det være mest folk på en mandag formiddag.

Kara på tur er historie, men de gode historiene har det vært mange av. Men på lørdag 20. august er det over. Da lempes notene for siste gang inn i turnébilen.