Hvordan tilpasse, arrangere og komponere for flere nivå samtidig?
Sørg for flere mestringsopplevelser for musikantene ved å gi og tilpasse stemmer som er innen rekkevidde til de du har foran deg!
I denne artikkelen presenteres flere muligheter for hvordan du som dirigent eller instruktør kan tilpasse musikken til dine musikanter.
Som korpsdirigent står du ofte overfor en gruppe med stort aldersspenn, ulikt nivå, mange ulike instrumenter og varierende besetning. I tillegg har musikantene ulike læreforutsetninger, ulikt utviklingstempo, ulike styrker samt ulike interesser. I musikalsk ledelse av korps er det dermed behov for repertoar og metoder som inkluderer mange ulike personer, instrumenter og nivå samtidig.
Du kan lettere oppnå at flere musikanter opplever mestring og utvikling ved å gjøre gjennomtenkte valg når det gjelder repertoar og metoder.
Flere av tipsene i denne teksten er like relevante å benytte enten musikantene skal lære musikken på gehør eller ved hjelp av noter. Spiller musikantene på gehør kan de spille mer avanserte rytmer enn når de leser, men utfordringer med register er oftere de samme.
Uansett hvordan du velger å tilrettelegge for dine musikanter er det viktig at de opplever å ha en naturlig og nyttig rolle i musikken.
Ta alltid utgangspunkt i de musikantene du har når du skal tilrettelegge musikk. Denne oversikten, som er gjengitt med tillatelse fra Roine Jansson og Notfabriken, kan være til hjelp som en rettesnor når du skriver musikk i forhold til hvilket omfang instrumentalister med ulik erfaring kan ha. Her er det viktig å legge merke til at barn som går i norske korps gjerne starter allerede som 8-åringer. De har ikke de samme motoriske ferdighetene, og dermed ikke nødvendigvis like stor utvikling som en 10-åring. Oversikten er skrevet i klingende omfang slik det vil se ut i et partitur i C:
Jansson, Roine (2006) s.110. Konsten at skriva enkelt för unga instrumentalister.
KMH förlaget & Notfabriken.
Instrumentene trenger stemmer i ulike stemminger:
C – fløyte, obo, fagott, tenortrombone, basstrombone, baryton, euphonium,
tuba og melodisk slagverk. Disse klinger slik det er skrevet i oversikten.
Bb – Bb-klarinett, bassklarinett, sopransax, tenorsaxofon, Bb-trompet og flygelhorn samt trombone, euphonium, baryton og tuba i brassband
Eb – altsaxofon, barytonsaxofon, althorn og Eb-kornett (brassband)
F – valthorn
Det finnes flere måter å tilpasse en stemme slik at det gir musikanten større mulighet til å mestre musikken, eller for å gi musikanter flere utfordringer.
Vurdér alltid om notebildet er godt å lese for musikanten. Noen ganger er det viktig å skrive ut en ny stemme, selv om det er få endringer, for at notebildet skal bli godt å lese for den det gjelder.
Videre i denne teksten kommer eksempler på noen enkle og effektive måter å tilpasse en stemme på.
Sette parentes
Den enkleste måten å tilpasse en stemme er å sette parentes rundt deler det ikke er forventet at musikanten skal kunne mestre på det nivået den er nå. På den måten kan musikanten prioritere å lære de partiene som er innen rekkevidde, følge med på det som skjer, og også ha mulighet til å øve på det som er utfordrende.
I noen stykker og for noen musikanter kan en slik stemme oppleves kaotisk. Da gjelder det å skrive stemmen på nytt der kun det som skal spilles er med.
Eksempel:
Prioritèr viktige toner
Noen toner er viktigere å få med enn andre i musikken. Å prioritere disse tonene kan gi de som spiller en helhetlig opplevelse av å spille med i hele stykket selv om de ikke spiller alt. Her kan det være aktuelt å ringe rundt de viktigste tonene musikanten skal forsøke å få med. Dette kan være en kombinasjon av det som er mulig å få til for musikanten og de tonene som er viktigst i musikken. I utvelgelsen er det også fornuftig å se til at stemmen blir naturlig å spille og at det passer inn med balansen i helheten fremfor at musikanten spiller alle tonene den kan mestre.
Eksempel:
Tilpasse/forenkle register
Utfordringer musikanter møter på handler ofte om register. I noen sammenhenger kan det være en løsning å endre oktav på hele stemmen. Det er nok oftere mest naturlig å endre oktaven kun på visse toner, eller bytte til en annen tone i akkorden på enkelte toner (som du finner i andre stemmer i partituret). Det kan være krevende å lese en stemme med flere toner oppå hverandre. Da er det viktig å vurdere å skrive stemmen på nytt med tonene musikanten mestrer.
Eksempel:
For å gi musikanter en større utfordring kan en tilpasning være at de spiller stemmen sin i en annen oktav. Dette kan passe i en øvesituasjon, men er ikke alltid en god løsning når det gjelder det totale klangbildet og balansen i ensemblet.
Endre rytme
Noen ganger kan utfordringen ligge i at rytmen er for avansert å lese, eller at den går i raskere tempo enn det musikanten kan mestre motorisk. I noen verk har komponisten, eller arrangøren, allerede tatt hensyn til dette som her i Crown Point March av Bruce Person der det finnes to skarptrommestemmer.
Eksempel:
Trenger musikanten flere utfordringer kan en løsning være å gjøre rytmen mer avansert.
Gi en annen stemme
Det kan finnes stemmer for andre instrumenter i verket som kan passe for en musikant som trenger en annen stemme. Trenger en fløytist en enklere stemme er kanskje obo-stemmen en løsning. Er det klarinettisten som trenger en stemme, med for eksempel mindre omfang, kan det det være stemmer å finne i 2. og 3. trompet.
Kombinere ulike stemmer
Å kombinere to eller flere stemmer er en løsning både for å forenkle, gi utfordringer og å dekke opp partier som en mangler eller har svak besetning i. Her er det viktig å skrive en ny stemme. Hopping mellom ulike stemmer er krevende. Dette gjelder også for slagverkere som ofte må dekke opp flere stemmer.
Eksempel:
Verk som ivaretar flere nivå har stemmer innad i en instrumentgruppe som er skrevet for ulike nivå. Skriver du musikk selv kan dette være en god måte å tilpasse for flere nivå allerede i prosessen med å komponere eller arrangere.
Gradssystem og pedagogiske komposisjoner
Musikk fra for eksempel amerikanske forlag følger et nøye system for hvordan musikken skrives i ulike grader. Da er det også ofte en naturlig nivåforskjell når det gjelder omfang i 1., 2. og 3. stemmene innad i en instrumentgruppe. Gradssystem er litt ulikt bygd opp i forskjellige land og i ulike forlag. I Norge er det ikke et like gjennomarbeidet og tydelig system som du kan se her i denne oversikten:
Kilde: http://www.bandworld.org
Alternative stemmer /super-stemmer
En enkel løsning for å inkludere flere i samspillet er å lage en tilnærmet unison stemme for alle instrumenter basert på notematerialet som finnes i partituret. Dette kan være en god løsning om for eksempel aspiranter/juniorer skal spille med hovedkorpset, eller for de mer uerfarne i hovedkorpset. Noen verk har slike superstemmer. Nivået i disse stemmene varierer fra verk til verk.
Eksempel:
Skal du lage superstemmer er det fint å prioritere spilling i partier og deler av stemmer som er fremtredende i musikken. I deler av stykket kan det legges inn pauser eller andre oppgaver som å gjøre bevegelser.
For ferske musikanter er det til god hjelp om innholdet i stemmene er gjentagende, har en tydelig form, trinnvis stemmeføring med lite omfang og at stemmen er naturlig organisk. Det er ofte en fordel om stemmene på aspirantnivå er enkle å lære på gehør. Til noen stykker kan det passe å lage et gjentagende ostinat til aspirantene. Skal aspirantene spille etter noter er det en fordel med luftig layout med store noter.
Alle spiller-stemmer
Norges Musikkorps Forbund har utviklet verk for korps som inneholder stemmer for de uten korps- og instrumenterfaring. Disse stemmene har fått navnet Alle spiller-stemmer og kan for eksempel være stemmer skrevet for lyder med kroppen, stemmen, bevegelse, pbuzz, boomwachers og percussion-instrumenter. Disse stemmene læres på gehør. Slik kan alle delta aktivt i musikken, også publikum.
Eksempel:
Se, hør og bruk musikken: https://musikkorps.no/alle-spiller/
Ulike arrangementer av samme stykke som fungerer sammen
Det finnes verk som er skrevet spesielt for ulike nivå, og fungerer både hver for seg og sammen.
Her kommer noen eksempler:
Ja, vi elsker i et arrangement av David Hveem er skrevet i to versjoner. I tillegg finnes det melodistemmer til alle instrumenter slik at en lett kan finne løsninger i den besetningen du har: https://www.dropbox.com/sh/lz2zrltsxp1z2jl/AABQcuryh6MQpUuLBLb3qRGta?dl=0
New Kids on the Block av Haakon Esplo er skrevet som en Flex 4-versjon og en fullversjon. I dette verket er aspiranter og juniorer solister. Verket er dermed et godt eksempel på at et og samme verk kan fungere for alle nivå sammen: https://musikkorps.no/new-kids-on-the-block-tilgjengelig-verk-for-korps-med-aspirantsolister/?tab=flex-4—lydfiler-og-noter
I tilpasning av musikk er det selvsagt viktig å legge til rette for at alle skal kunne oppleve mestring, men det er også viktig å gi alle musikanter utfordringer.
Her er noen eksempler på tiltak for å gi utfordringer til musikanter med overskudd:
- Lære seg flere stemmer i innøvingen
- Få flere oppgaver og forventes mer av musikalsk enn de andre
- Lære stemmen utenat
- Støtte andre grupper i innøving
- Avansere stemmer ved å endre rytmer og fylle ut med gjennomgangstoner
- Lage en obligatstemme
- Gi solist-oppgaver
- Solostykker akkompagnert av korpset
- I noen låter kan det passe å improvisere (for eksempel over blues-skalaen)
En del korps opplever utfordringer med å fylle alle instrumentene i sin korpsbesetning. Med manglende besetningen kan du tilpasse musikken for å få frem innholdet i stykket best mulig med den besetningen du har.
Eksempler på løsninger:
- Flytte stemmer til andre instrumenter
- Lage kombinerte stemmer slik at noen musikanter eller grupper kan ivareta viktige deler som skjer i ulike stemmer
- Utelate stemmer som ikke er så viktige. Melodi- og bass-stemmer er viktigst.
Det er mulig å få skrevet musikk spesielt til de musikantene du har. Noen dirigenter komponerer og arrangerer selv, men det er også mulig å bestille bestillingsverk hos komponister og arrangører.
Støtteordninger
Det norske komponistfondet, Musikkfondene:
https://www.musikkfondene.no/category/musikkfondene/det-norske-komponistfond/
Komposisjon og produksjon av musikk, Kulturråd:
https://www.kulturradet.no/stotteordning/-/vis/komposisjon-og-produksjon-av-musikk
Fond for lyd og bilde, Kulturrådet:
https://www.kulturradet.no/fond-for-lyd-og-bilde
Satser
https://komponist.no/komponisthjelpen/bestillingssatser
