– Det er fint med prosjekt som skal øke kvinneandelen, men hva skjer når prosjektet er ferdig? Klapper man seg på skulderen og er fornøyd med egen innsats mens man fortsetter som før, spør Guro Ansteensen Haugli.

Vi har tatt en prat med tre kvinner under 30 som har markert seg i en bransje som tradisjonelt er dominert av menn.

Gleder seg til å innta rollen som forbilde

– Jeg startet i Konnerud skolekorps i 2005 og spilte klarinett der til jeg var ferdig med videregående. I tillegg spilte jeg i Musikkorpset i Konnerud, Drammen konsertorkester, gikk på musikklinja og på Toneheim Folkehøgskole. Jeg er litt usikker på når jeg bestemte meg for å satse profesjonelt, veien har blitt til mens jeg har gått.

Maren Elise Ingeberg er 23 år gammel og kommer fra Drammen. I dag bor hun i Bergen, hvor hun studerer komposisjon på Griegakademiet. Interessen for komposisjon fikk hun mens hun var elev ved musikklinja på St. Hallvard videregående skole, gjennom faget arrangering og komponering.

Som ung kvinne i en bransje som er dominert av menn, kan Maren kjenne på en følelse av å bli kvotert inn.
– Det er ikke noe jeg direkte har fått beskjed om, men når man står som eneste kvinne blant åtte menn kan det være lett å lure på om jeg faktisk er blant de beste eller om de måtte ha med en kvinne for at det skal se fint ut på papiret?

Maren er komposisjonsstudent ved Griegakademiet i Bergen. Hun mener flere jenter skal se på komponering som en yrkesvei og vi må passe på å gi flere muligheter til både jenter og gutter i ung alder. Foto: privat.

Selv mener hun ikke at kvotering er riktig vei å gå, det finnes andre løsninger for å få flere kvinner inn i bransjen.
– Vi må jobbe for at flere jenter skal se på komponering som en yrkesvei og vi må passe på å gi flere muligheter til både jenter og gutter i ung alder. Kanskje kan komposisjonskurs blant barn og unge bidra til å vekke interessen? I dag må man selv ha komposisjon som en interesse før man starter på studiene.

Maren trekker også frem mangelen på kvinnelige forbilder innenfor komposisjon.
– På kulturskolen hadde jeg en kvinnelig klarinettlærer, men jeg har hatt mye musikkhistorie og her har det kanskje vært snakket om to kvinner, som er nevnt i en bisetning. Er det fordi det ikke fantes kvinnelige komponister eller er det fordi historiebøkene er skrevet av menn, spør hun retorisk. Hun forteller videre at da hun startet på komposisjon på Griegakademiet, var hun én av to kvinner. Resten var menn.
– I starten opplevde jeg at det var Gutteklubben Grei. Vi kvinnene havnet litt på utsiden. Det gikk seg til, men det virket som om ingen hadde forventet at det skulle være kvinner på studiet.

Som eneste kvinne blant åtte menn kan det være lett å lure på om jeg faktisk er blant de beste eller om de måtte ha med en kvinne for at det skal se fint ut på papiret?

I dag har Maren en kvinnelig hovedveileder på bacheloren.
– Juliana Hodkinson er en sterk kvinne. Hun er anerkjent internasjonalt og virkelig en rollemodell for meg.

I fremtiden håper hun at hun kan være den yngre jenter ser opp til.
– Det hadde vært fantastisk å havne der! At de ser på meg og ser at det er mulig å komme seg dit. Jeg gleder meg til å innta den rollen.

Maren er en av deltakere i prosjektet Nye Stemmer, hvor fire unge komponister skal skrive et stykke for korps, under veiledning av Svein Henrik Giske og Torstein Aagaard-Nilsen.

Provoserende lesing

Ingebjørg Vilhelmsen er nominert til Musikkforleggerprisen 2022, i klassen Årets gjennombrudd: klassisk-/samtidsmusikk. 28-åringen fra Karmøy har en master i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo og har alltid hatt lyst til å satse på musikken.
– Med unntak av et par måneder på videregående, der jeg vurderte lektorutdanning, har jeg alltid hatt lyst til å gjøre ett eller annet innen musikk. I dag spiller jeg også principal i Oslofjord Brass og jobber med utgivelser i musikkforlaget Norsk Noteservice.

Ingebjørg skrev bacheloroppgave om kvinnelige komponister. I dag er hun nominert til Musikkforleggerprisen i klassen Årets gjennombrudd – Klassisk-/samtidsmusikk. Foto: privat.

I sin bacheloroppgave skrev Ingebjørg om temaet kvinnelige komponister.
– Jeg analyserte eldre tekster skrevet av menn. Her kunne jeg lese at kvinner kun får til å skrive små stykker, for sang og piano eller strykekvartett. Kvinner greier ikke skrive for større ensembler, det var for menn. Jeg synes jo det var litt provoserende å lese.

Fortsatt er komponist et mannsdominert yrke.
– Da jeg vokste opp hadde jeg få kvinnelige rollemodeller. Jeg hadde en dyktig trompetlærer som jeg så opp til, Berit Johanne Folkedal. Hun var også dirigent og en flink ensembleleder for storbandet på musikklinja. Men av komponister hadde jeg ingen å se opp til, sier Ingebjørg. Ydmykt legger hun til at det hadde vært hyggelig å få være en rollemodell for yngre jenter som ønsker å satse på en karriere innen komposisjon.
– Jeg vil gjerne at folk skal se at det er mulig.

Ingebjørg er blant annet principal i Oslofjord Brass. Foto: Thomas Wettergreen

Når Ingebjørg skriver bestillingsverk, søker hun ofte de ulike komponistfondene som støtte. Det å være ung kvinne som ønsker å skape en endring i en mannsdominert bransje, fører til at hun får tildelt en del støtte.
– Jeg håper jeg får den behandlingen fordi jeg er flink, ikke fordi jeg er kvinne.

I likhet med Maren mener heller ikke Ingebjørg at kvotering er veien å gå.
– Jenter er kanskje mer redde for å si at de har noe å komme med og vi kvinner må kanskje bli litt tøffere? Men hva vi skal gjøre for å få den selvtilliten er et vanskelig spørsmål, jeg er jo selv i den kategorien at jeg synes det er skummelt å skulle markedsføre meg selv, avslutter Ingebjørg.

Oppfordrer folk til å tenke før de kommenterer

Guro Ansteensen Haugli (27) har, tross sin unge alder, allerede blitt et anerkjent navn innenfor dirigering. I dag er hun er dirigent for Stavanger Musikkorps av 1919 og jobber i NMF som produsent for Dirigentuka. Guro er deltaker i Dirigentforum, et av Dirigentløftets eliteprogram, og har tidligere deltatt i Maestro, NMFs program for kvinnelige dirigenter. Hun har undervist i faget ensembleledelse ved Universitetet i Stavanger, hvor hun også tok sin dirigentutdannelse. Høsten 2021 kunne du se henne i musikkdokumentaren Let’s Play som ble sendt på NRK2.

– Jeg startet på klarinett i Asker skolekorps som 7-åring. Noen år senere byttet jeg til obo og det var da jeg virkelig ble interessert i å spille. Jeg hadde en dyktig lærer og siden vi var få oboelever, fikk vi god oppfølging. På videregående gikk jeg studiespesialisering og hadde egentlig tenkt å bli ingeniør, så det var først under året på Toneheim Folkehøgskole at jeg bestemte meg for å søke musikkstudier.

Guro har allerede en imponerende CV. Foto: Andreas Roksvåg

På folkehøyskolen hadde Guro obo som hovedinstrument og dirigering som valgfag. Hun søkte også på studier innen obo, og det var først da en av lærerne fortalte om dirigentstudiene i Oslo og Stavanger at hun tenkte på det som en karrieremulighet.
– Jeg visste ikke så mye om studiet, men kom inn i Stavanger og bestemte meg for å hoppe i det. Og siden har jeg ikke sett meg tilbake!

I oppveksten hadde Guro flere kvinnelige rollemodeller.
– Jeg har hatt kvinnelige dirigenter både i aspirantkorps, juniorkorps og hovedkorps, men det var nok spillelæreren min på obo som hadde størst påvirkning på hvor jeg er i dag.

Under studietiden hadde Guro kun mannlige dirigentlærere. Guro skryter av dyktige lærere ved universitetet, men har av og til savnet å bli undervist av en med samme utfordringer som hun selv kjenner på.
– Dirigering handler mye om å finne fram til en teknikk og et kroppsspråk som formidler musikken slik man ønsker. Det å studere andre dirigenter og observere hvordan de former musikken, er en viktig inspirasjonskilde. Jeg har lurt på hvordan det hadde vært med en lærer som har noenlunde lik fysikk som meg selv. Menn har også ulik fysikk, men det finnes flere mannlige dirigenter, så de har kanskje større sannsynlighet for å finne en som er lik seg selv?

Guro får mange positive tilbakemeldinger på yrkesvalget og møter som regel hyggelige mennesker som ønsker henne velkommen som dirigent.
– Selv er jeg oppvokst i et miljø hvor jeg ikke har møtt på begrensninger fordi jeg er jente. Men jeg opplever at flere steder har de ikke hatt kvinnelige dirigenter før. Da er det fint hvis jeg kan være den som viser vei for yngre jenter.

Selv om Guro ikke har opplevd direkte negative kommentarer, kjenner hun ofte på at folk ønsker å gi råd og tips.
– Det er sikkert av god vilje og isolert sett er ikke en sånn kommentar negativ. Det er summen av kommentarer og velmente råd som blir problematisk.
Hun oppfordrer folk til å tenke seg om en ekstra gang før de kommenterer.
– Ville du sagt det samme til en mann?

I likhet med Maren og Ingebjørg, har også Guro fått føle på det å være usikker på om man er valgt fordi man er den beste kandidaten.
– Jeg føler at jeg må jobbe hardere enn mine mannlige kolleger for å få folks tillit. Men det er vanskelig å si om det stemmer eller om det kun er en følelse. At det i det hele tatt er et spørsmål, fører kanskje til at vi kvinner bruker ekstra energi på en bekymring vi gjerne skulle vært foruten.

Dokumentaren Let’s Play, hvor Guro er en av deltakerne, kan du se på NRK. 

Må fortsette å jobbe for likestilling

Maren, Ingebjørg og Guro opplever å måtte jobbe ekstra hardt for å bli godtatt i sine respektive bransjer. De er alle tre raske til å legge til at det er vanskelig å si om dette er reelt eller om det kun er en følelse. I møter med korps og komponist- eller dirigentkolleger møter de hyggelige mennesker som heier på deres karrierevalg. Likevel sitter alle på erfaringer som viser at det fortsatt er en vei å gå. Det handler mye om de små tingene, de det er vanskelig å sette fingeren på. Som opplevelsen av at folk blir positivt overrasket når de har gjort en god jobb. Alle er enig i at kvotering ikke er det rette for å øke kvinneandelen, men at det er andre grep som bør gjøres. Det kan være å skape interesse for å dirigere og komponere fra tidlig alder, uavhengig av kjønn. I tillegg oppfordrer de kvinner til å gripe de sjansene som kommer og håper alle i bransjen vil aktivt jobbe for å bedre kjønnsbalansen blant dirigenter og komponister.
– Ikke ansett oss fordi vi er kvinner, men fordi vi er faglig dyktig og lærevillig!