– Når andre drar hjem til familien sin, drar jeg til drillfamilien min, sier Line. Og virker ganske så fornøyd med tingenes tilstand. Vi treffer henne på vei til Trøndelag, der hun månedlig følger opp  Stjørdal Drilltropp som hovedtrener.

Nok en arbeidsuke på LO-huset i Bodø er over. Der er hun  valgt inn som tillitsvalgt i Fagforbundet for to nye år. En situasjon som gjør at hun har beholdt hjemmeadresse i Andenes kommune, siden hun i 2008 ble valgt inn på heltid for første gang.

Når andre drar hjem til familien sin, drar jeg til drillfamilien min

Dilla på program

Egentlig er Line Harstad-jente. Som mer eller mindre tilfeldig havnet i Sama skolekorps utenfor Harstad allerede som 7-åring. Drilling var kulest i jentegjengen – derfor ble det drill.

– Jeg skjønte fort at jeg hadde ferdigheter med drillstaven – at det var min greie.  Det var her jeg fikk utløp for min kreativitet og jeg begynte tidlig å lage program.

Det var her jeg fikk utløp for min kreativitet

Allerede som 13-åring stilte hun som trener og koreograf for en gjeng med eldre utøvere

– Når jeg tenker tilbake på det, husker jeg at det føltes helt naturlig. Det er nok bare sånn jeg er.

Line tenker med glede tilbake til tider da musikken ble levert på kassett, og oppdraget var å koreografere drillinnslag som skulle høyne totalinntrykket. Fremdeles kan hun ikke lytte til musikk uten å tenke på hva den kan brukes til – i drillsammenheng.  Programmene vokser fram i hodet, og materialiserer seg gjerne i en drilltropp eller hos en enkeltutøver. Det ligger rett og slett i blodet.

Kjøkkensjef – og to ukers pause

Som 20-åring trente hun tre-fire korps i Harstad, før jobb som institusjonskokk på et sykehjem på Andøy førte henne dit etter fagbrevet.

– Jeg hadde takket ja til jobb som kokk, men da jeg møtte opp skjønte jeg at var ansatt som kjøkkensjef, sier Line med et smil. Hun har muligens fortrengt et snev av panikk som førte til kjapp fordypning i bortlagte pensumbøker om regnskap og kalkyler.

Jeg hadde takket ja til jobb som kokk, men da jeg møtte opp skjønte jeg at var ansatt som kjøkkensjef

Line hadde ikke vært mange dagene på Andenes før hun traff en kjenning fra korpsmiljøet på postkontoret.

– Dermed ble den eneste pausen jeg har hatt fra drilling siden jeg var 7 år,  de 14 dagene fra jeg tok juleferie i Harstad, til denne januardagen da jeg på første øvelse bokstavelig talt traff drillinstruktøren på vei ut døra. Hun var  mer enn klar for å slippe andre til – og dermed overtok jeg ansvaret.

Drilleksplosjon

Line forteller om en spennende tid. I løpet av sin tid som drillinstruktør for korpset samarbeidet hun med tre ulike dirigenter.

– Samspillet med dirigenten er utrolig viktig. Dirigenten må ha blikk for at drillerne hever det musikalske bildet med bevegelse, og utfyller musikerne.

Samspillet med dirigenten er utrolig viktig

Drillkorpset vokste ut over det korpset klarte å gi et tilbud til, og da de var blitt en gruppe på 40, var tiden inne for å stifte Andenes Drill.

– Det betydde at jeg forlot den delen av drill jeg kjente gjennom skolekorpsene. Mentalt var jeg over i en ren konkurransebit, og hadde lyst til å satse på utøvere og bygge opp konkurransedrillen. Fra den dagen var fokuset å bygge opp utøvere, og vi ble en konkurransetropp i norgestoppen.

Dessverre kan Line fortelle at denne æraen er over. Andenes Drill er nylig lagt ned. Klubbens få aktive utøvere stiller nå for andre drilltropper.

Drillkonsulent

I flere år var Line drillkonsulent for NMF Nord-Norge. Det ble arrangert store sommerkurs på Andenes flere år på rad. Utøverne kom fra hele regionen. Det ble arrangert opptak av  utøvere på et litt høyere nivå, disse møttes fire helger i året og jobbet sammen med  utøvere fra andre korps og tropper, og de dyktigste trenerne fra inn- og utland ble hentet inn. Fokuset på å høyne nivået var stort. Line ble også hentet inn som rådgiver for nasjonal drillkonsulent, og fikk gleden av å jobbe med en utvikling som kort sagt har brakt utøvere til høyeste nivå.

Klar for VM

I påsken reiser Line sammen med drillutøvere hun er trener for, til EM i Twirling i Porec i Kroatia. Hele 112 utøvere stiller i norske farger.  Line har både solister og en tropp som skal stille.

– Rett før konkurransen er det for sent å trene på triks. Da tester vi  gulv, sjekker lys, vurderer sko for å gjøre spins eller hopp, osv. Det handler mye om å være til stede og være en støtteperson. Utøverne trenger noen som kjenner dem og vet hva de trenger. Mine fire solister er veldig  forskjellige. Den ene trenger å bli peppet opp og høre artige historier, mens det ikke fungerer for alle.

– Pulsen? Jo, den er blitt bedre.  Og jo viktigere jeg vet at konkurransen er for utøveren, jo mer spennende er den for meg. Uansett nivå.

Internasjonal dommer

I 2003 tok Line dommerutdanning, og har siden vært bredt engasjert som dommer, både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

– Det har vært en del av strategien, å forstå hva som kreves i kategoriene gjennom å forstå bedømming. Jeg har dømt EM i kategorier vi konkurrerer i i Norge. Jeg sugde til meg av erfaring fra internasjonale ressurspersoner, og har de siste seks årene bidratt til dommerutdanning i Norge.

Det har vært mange store øyeblikk gjennom de 32 årene Line har vært med i drillmiljøet.

– I konkurransesammenheng må nevnes første gang en utøver ble tatt ut til VM. Det var stort. Eller da Mathias (Langseth Eliassen) ble trippel verdensmester. Jeg har skreket meg tom!

Jeg har skreket meg tom!

Mer enn tricks

Line er sikker på at Norge er på rett vei når det gjelder drill.

– Vi må bare holde trykket oppe, jobbe for en forståelse for at vi trenger idrettshaller med ordentlig takhøyde. Når 12 år gamle jenter kaster staven 10-12 meter opp i lufta, da skjønner vi at dette er mer enn noen fancy tricks.
Det nærmer seg avgang, Line er på vei. Alltid på vei.

– Ja, jeg har prioritert dette til fordel for et annet sosialt liv. Det er vanskelig å gi det opp. Men å se noen strekke seg et nytt steg og klare noe de ikke klarte sist, gjør det verdt det! Og nå sier jeg bare ja til det som høres artig ut!