Ved å spille samme i korps kan en også innfri mange av kunnskapsmålene i grunnskolen. Mange grunnskoler har utfordringer rundt kompetanse i musikk. Samarbeid med korps og kulturskoler kan dermed styrke skolens musikkundervisning samtidig som at opplegget kan bidra til å styrke det lokale kulturlivet.

Korpsprosjekter i grunnskole/SFO har sitt utspring fra andre land der korpset drives av grunnskolen og foregår i skoletiden i motsetning til i Norge der korpsene er drevet av frivillige på fritiden. Om korpset vurderer å sette i gang med korpsprosjekter i skole og SFO er det dermed viktig å se på om, og eventuelt hvordan, prosjektet kan styrke den korpsdriften dere allerede har før dere eventuelt velger slike tiltak.

Slike prosjekter krever mye ressurser. Det er dermed viktig å forvalte dem på best mulig måte slik at det får positiv betydning for fremtiden og bidrar til at elevene og skolen får en god opplevelse av korps. Før man setter i gang, er det viktig å ha drøftet og funnet løsninger på spørsmålene under:

Hvilke mål har korpset for prosjektet?
Et av korpsenes mål med slike prosjekter er ofte å rekruttere flere medlemmer. –Gjennom slike prosjekt får korpset bedre kontakt med skolene, korps blir synliggjort,  flere familier får kunnskap om hva korps egentlig er og dette kan skape forståelse og gi korpsaktiviteten økt status. Slike prosjekter kan og bør også ha mange faglige mål som å lære elevene ulike kunnskaper i musikk og samspill.

Hvilke lærekrefter skal undervise?
Riktige lærekrefter viser seg å være avgjørende i slike prosjekt. Korpset har ikke råd til å levere dårlige prosjekter i skolen, -verken når det gjelder økonomi eller med tanke på omdømmebygging. Det beste er om en av dirigentene som er tilknyttet korpset kan være med. På den måten har man en naturlig link mellom prosjektet og korpset. Den som skal lede prosjektet må ha både faglige og pedagogisk overskudd samt evnen til å engasjere og motivere. Det anbefales at man har lærere inne med god kunnskap på de ulike instrumentene man velger å benytte i prosjektet.

Hva skjer etter endt prosjektperiode?
Dette er et avgjørende punkt for hva man får igjen for prosjektet. Legg en plan for overgangen til korps som fritidsaktivitet.

Hvem eier/leder prosjektet?
Det er viktig å avklare hvem som eier prosjektet. Selv om korpset tar initiativ til prosjektet kan det hende det er fornuftig at skolen eller kulturskolen er hovedeier av prosjektet. Erstatter prosjektet ordinær musikkundervisning må skolen stå ansvarlig for det faglige innholdet. Det kan finnes mange ulike samarbeidsmodeller i slike prosjekt. Det er viktig å avklare hvem som har de ulike rollene.

Hvem sørger for faglig innhold?
Hvem sørger for nok lærere på plass til en hver tid?
Hvem sørger for lokaler?
Hvem sørger for utstyr?
Hvem sørger for økonomien?

Hvem betaler?
Kortvarige rekrutteringsprosjekter betales ofte i sin helhet av korpset. Kan man finne en løsning i et samarbeid med kulturskolen og skolen er det best. For lengre prosjekt, der korpstilbudet erstatter ordinær musikkundervisning, bør det være er forutsetning at skolen er med på spleiselaget, eller dekker alt.

For slike prosjekt kan det være mulig å søke støtte ulike steder for å komme i gang.

Hvem skal være med?
Prosjektene foregår enten i tillegg til eller i stedet for ordinær musikkundervisning. Alle tilbud i SFO skal være frivillige. I skolen skal alle være med om det ikke er et valgfag.

Korpsprosjekter i skolen kan fungere på flere trinn. Mange (særlig utenlands) starter dette i 5. trinn. I Norge er det mange som har ulike tilbud i de trinnene man ønsker å rekruttere fra. Elevens alder og utvikling får konsekvenser for hvilket opplegg man bør velge.

Hvilke instrumenter?
Hvilke typer og hvilke merker? Det er viktig å tenke på at dette er elevens første møte med korps. Instrumentet må dermed være av en stand som gjør det mulig og oppleve mestring og spilleglede. Skal det investeres i nye instrumenter er det viktig å satse på kvalitet som tåler en del i stedet for rimelige løsninger som fort krever justeringer og reperasjoner.

Kan man ha med instrumentet hjem?
I NMF er det slik at instrumentene er forsikret når de er i bruk av en musikant som er medlem i NMF, eller når instrumentene står på lageret. I slike prosjekt må man dermed avklare om elevene skal meldes inn i NMF, om man skal sørge for en egen instrumentforsikring for instrumentene som benyttes, eller om man tar sjansen på at det går bra. I samarbeid med andre er det svært viktig å avklare hvilke parter som har ansvaret for hva.

Hvilket undervisningsmateriell og metoder skal benyttes?
Det finnes en del læremateriell for prosjekter som skal foregå gjennom hele skoleåret der alle eleven får sin bok. Her er det viktig å velge nøye det som passer alder og undervisningsopplegget hos lærerne som underviser forøvrig. Mange har glede av å sette sammen sitt eget opplegg som dermed kan tilrettelegges for den elevgruppen man til enhver tid har.

Undervisningsform og metoder må gjennomføres slik at man evner å ha hele klassen med seg mest mulig slik at alle er delaktige. Det gjelder å benytte den dyrebare undervisningstiden godt. Skal undervisningen erstatte vanlig musikkundervisning er det fornuftig å se på kompetansemålene i musikk i grunnskolen. Kjennskap til læreplanen i grunnskolen og SFOs rammeplan er fornuftig i et hvert samarbeid med skolen. Se utdrag i tab´ene under.

Hva passer i forbindelsen med ditt korps og tilhørende skoler?
Det er en del organisasjoner og korps som har holdt på med slike prosjekter en stund. Ta det ikke for gitt at samme organisering og opplegg andre har gjennomført passer i ditt lokalmiljø. Velg varianter korpset kan mestre på en god måte slik at prosjektet blir en positiv opplevelse for alle involverte.

Hvor lenge og hvor ofte skal man spille i prosjektet?
Kort smakebit eller ukentlig hele året? Det er lettere å holde engasjementet og positiviteten oppe i korte prosjekt. Spiller man i korpsprosjekt en dag i uka gjennom hele året uten å ha med instrumentet hjem vil også progresjonen sannsynligvis gå langsomt. Ved prosjekt gjennom hele året er anbefales det at man spiller sammen minimum to ganger i uka.

Uansett hvilke valg dere foretar ovenfor, er det viktig å bygge riktig fra starten.
– Fokuser på kvalitet, mestring og spilleglede!

Ved spørsmål, ta kontakt med Birgitte Grong, nasjonal musikkonsulent i NMF:
birgitte@musikkorps.no/tlf: 90619924

I fanene under finner du eksempel på innhold og organisering i kortere prosjekt i skole/SFO
«En smak av korps» samt utdrag fra  SFOs rammeplan og grunnskolens læreplan.