Prinsippet om at alle skal kunne delta i lek, kultur og fritid er nedfelt i blant annet Fritidserklæringen (2016), FNs barnekonvensjon og FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Norges Musikkorps Forbund har som mål å gjøre musikkorps til en attraktiv fritidsinteresse for alle. Likevel vet vi at mulighetene i praksis ikke er de samme for alle.

NMF har utfordret musikkterapeut Guro Solbakken, musikkterapeut med lang erfaring fra arbeid på Toneheim Folkehøgskole, til å dele sine erfaringer og tips som kan bidra til at flere får tilpasset opplæring, kan delta aktivt, oppleve mestring og tilhørighet sammen med andre i korps.

Hvor begynner vi?

Vi vil at alle i korpset, med eller uten funksjonsnedsettelse, skal trives og oppleve mestring. Det er stor forskjell på hjelpebehov ut fra de unges funksjonsutfordringer, derfor er det viktig å bli kjent med hver enkelt person for å forstå den enkeltes behov.

«En trommeslager i rullestol kan ha behov for fysisk tilrettelegging, adgang og tilgjengelighet til rom og hjelp til bæring av utstyr. En messingblåser med sammensatte lærevansker vil trenge ekstra støtte i note- og instrumentopplæring og vil kanskje ha behov for å få utviklet et alternativt notebilde. En blind musikant må lære melodier på gehør og trenger støtte via noen som forteller, viser fingergrep fysisk og lager lydfiler til hjemme-øving. En person som er svaksynt vil trenge noter som er forstørret opp eller nyttiggjøre seg av noter på nettbrett. En driller som har Downs syndrom vil på grunn av intellektuelle utfordringer trenge en som gjentar beskjeder og motiverer underveis. Mange barn og unge oppfatter og erfarer situasjoner via sine følelser og vil trenge støtte og en prat med en voksen til å forstå egne reaksjoner. Et barn med ADHD eller konsentrasjonsutfordringer vil trenge en person som gir gode rammer og forutsigbarhet i aktiviteten, men også mer pauser.»

 

Bygg gode og inkluderende fellesskap

Det første møtet er avgjørende. Legg til rette for å møte barn og foresatte på en måte slik at dere etablerer et tillitsforhold. Tenk over hvordan du selv ville ha ønsket at ditt barn, dine nærpersoner eller du selv skulle blitt ønsket velkommen.

Presenter aktiviteten slik den er og unngå å presentere segregerte tilbud. Bruk tid sammen. Gå små skritt og finn gode løsninger for så å bygge videre på dette. Slik blir alle involverte trygge og kan dele erfaringer underveis.

Tips til oppstartsfasen:

Møte: Sett av tid til å være til stede i oppstarten, etabler kontakt for å skape gode relasjoner. Tør å spørre om det dere lurer på! Observer og lytt til det som sies, vær nysgjerrig på hvem personen er, interesser og motivasjon.

Inviter barnet på besøk til korpsøvelsen/treningen sammen med foresatt eller annen nærperson. Dette er en fin måte å observere og bli kjent med aktiviteten.

Informer barnet og de foresatte om aktivitetene i korpset. Fortell om organisasjonen, instrumentopplæring, fellesøvelser/treninger, egenøving, konserter, sosiale arrangement, økonomi og loppemarkeder med mer. Korpset er en sammensatt organisasjon der mange må bidra for at det skal fungere. God informasjon om aktiviteter og oppgaver bidrar til forventningsavklaring mellom barn, foresatte og korpset.

Spør barnet om ønsker og interesser, også utover det å spille et instrument. Henvend deg til den nye musikanten først. Det er musikanten det handler om. Erfaringsvis er det ulike grunner til hvorfor de vil delta i korpset. Hvordan vi tilrettelegger for deltagelse i begynnelsen, kan være ulikt ut ifra et ønske å få være med venner eller om drømmen er å bli god på et instrument. Forsøk å finne ressurser i hele mennesket – her er det ofte gull å finne.

Vær åpen om at dere mangler erfaring. Dette inviterer til samarbeid og bruk dialog med musikanten og de foresatte som et verktøy for å finne løsninger sammen. Avklar med barn/foresatt at det er greit å informere hverandre når en utfordring oppstår for å kunne få råd og finne konstruktive løsninger sammen.

Husk personvern! Åpenhet og informasjon om utfordringer kan forhindre baksnakking og mobbing. Avklar med foresatte og barnet selv hva som kan sies til andre; medlemmer i korpset og til de andre foresatte.

Ha fokus på praktisk tilrettelegging

Se musikantens behov og vurder tiltak.

Fysisk tilrettelegging: Se på tilgjengelighet til undervisningsrom, pauserom og toalett. Trengs det hjelp til bæring og tilrettelegging av utstyr? Musikantens plassering i gruppen er viktig for å kjenne seg inkludert.

Kontaktpersoner mellom korps og hjem: Etabler én kontaktperson i korpset som har det overordnede ansvaret for å koordinere informasjon og sikre god kommunikasjon.
                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                      Medspiller: Se etter ressurspersoner og medspillere hos de litt eldre i korpset som kan hjelpe til. Å få en oppgave om å bidra til mestring for andre kan gi gode opplevelser og nyttig erfaring for ungdommene selv. Det å bli spurt om å bidra til felles beste kan føre til gode holdninger og en positiv inkluderings-kultur i korpset. Dette behøver ikke være de eldste eller de flinkeste i korpset. Husk å gi medspilleren informasjon og veiledning.

Assistent: Vurdèr og avklar om det er ytterligere behov for en personlig hjelper. Oppgaver kan for eksempel være å sitte ved siden av for å holde fokus på det musikalske, hjelpe til med det praktiske, sette grenser, gi pauser og motivere for å returnere til aktiviteten. Dirigent, instruktør eller styreleder bør ikke ha et særskilt ansvar for elever med spesielle behov i de tilfeller dette krever mye ressurser og oppmerksomhet.

Gjør dere kjent med mulighetene i deres kommune:

  • Fritidskontakt/støttekontakt: Alle over 10 år med særskilte behov kan søke sin hjemkommune om fritidskontaktordningen. Timene kan brukes direkte inn mot korpsaktiviteten. Her kan det være mulig å bidra til å finne kontakter med korps og/eller pedagogisk kunnskap og erfaring.
    Noen kommuner engasjerer støttekontakter fra de er 16 år. Kanskje dere har aktuelle kandidater hos deres medlemmer? Ta kontakt med din kommune for å bli kjent med hvilke ordninger som kan være aktuelle.
  • Kommunalt tilskudd til organisert fritidsaktivitet: Søk deres kommune om dekking av utgifter til assistent på turer, reiser, seminar o.l. Flere kommuner har midler på eget budsjett som dekker dette.
  • Eksterne fagpersoner: Mange korps har tett kontakt med skole. Opprett derfor kontakt med barnets lærer, spesialpedagog eller musikkterapeut for tips til tilrettelegging. Disse fagpersoner skal ha erfaring i hvordan best mulig legge til rette for trivsel og læring.

Tenk om vi får det til!

Korpsmiljøet er unikt. Det er plass til alle i hvert fall så langt det er praktisk mulig og faglig forsvarlig. Fordi hver og en av oss er unike personer som lærer og reagerer ulikt, finnes det ikke èn oppskrift på hvordan legge til rette for barn/unge med funksjonsnedsettelse. Mottoet må være: Prøv ut, og ikke vær redd for å feile! Av feil lærer vi og kan endre kurs. Spill på lag med den det gjelder, og forsett å spørre underveis: Trives du? Hva synes du går bra? Hva er vanskelig?

Hvorvidt vi lykkes i arbeidet med å integrere og inkludere barn og unge med funksjonsnedsettelse, avhenger av vår kunnskap og holdning til å invitere alle inn i korpsmiljøet og hvordan vi møter barrierene på veien. Vi bygger kompetanse ved å gjøre erfaringer og dele dem med hverandre. På den måten bidrar vi til positiv inkluderings-kultur i praksis.
Se etter muligheter for deltakelse. Finn ut hva som virker og gjør mer av det! Snakk sammen og jakt på de gode løsningene.