Suksesskriterier - beholde medlemmer
Å beholde medlemmer er den beste rekrutteringen korpset kan ha.
Korpset må styre utviklingen, utviklingen må ikke styre korpset. Det er korpset som må bestemme seg for hva korpset ønsker å få til. I arbeidet kan det være lett å kjenne seg igjen i unnskyldninger som:
«Hadde det bare ikke vært for…
«Dette må på plass før vi kan…
«Det har vi prøvd før…
Korpsfellesskapet oppleves på hver øvelse og drilltrening i tillegg til musikalsk og drillteknisk mestring med tilpasset nivå. Arbeidet er et styreansvar, men utøves av dirigent/instruktør, enten ansatt eller innleid.
Under finner dere konkrete løsninger til hvordan man kan komme videre for å lykkes i hverdagen med å rekruttere og beholde medlemmer. Både det faglige, fellesskapet, kommunikasjon og kulturskolesamarbeid henger sammen.
Her finner du: Suksesskriterier – til utskrift (som PDF), om korpset trenger å hente den ned og bruke den f.eks som et dokument.
De fleste korps ønsker å bli bedre og flere, men hvordan?
- Sørge for at korpset leverer på det musikanten forventer:
- Lære å spille et instrument/drille,
- Spille/trene sammen med andre fra dag 1.
- Oppleve mestring og trygghet.
- Tilrettelagte utfordringer for enkeltmedlemmet
Da vil musikantene/drillerne føle seg sett og verdifull i et inkluderende fellesskap.
- Skape engasjement og bygge indre motivasjon gjennom korpsets kjerneaktivitet – opplæring og samspill.
- Hyppig øvelser/treninger henger sammen med god mestring. Man bygger et korps ved at medlemmer er motivert, føler forpliktelser og deltar hver gang.
Hvordan skal korpset komme seg dit?
- Ta godt vare på de medlemmene korpset har. Øvelsene og drilltreningene er det viktigste korpset gjør, og må oppleves meningsfulle.
- Sørg for at det er sammenheng mellom opplæring og samspill. Styret må ha forventinger til at opplæringen og samspillet gir musikalsk og drillteknisk progresjon.
- Ved å sikre mestring og trygghet hos musikanten vil korpset minske risikoene ved overganger som aspirant/junior/hovedkorps.
- Musikanten må oppleve trygghet før musikanten kan lære.
- Kort (f.eks. under 30 min) og ukentlig opplæring alene eller i gruppe (utenom samspill) kan være for lite til at en musikant/driller opplever å lykkes.
- Flere organiserte øvelser/treninger pr. uke vil gi bedre resultater enn å overlate musikanten til å øve hjemme.
- Hjemme-øving vil være viktig uansett antall organiserte øvelser. Foresatte må vite hva hjemme-øving skal føre til, hvordan det skal gjøres og hvordan foresatte best kan følge opp på en motiverende måte.
- Opplæring i grupper (like instrumenter)/ensembler (sammensetning med ulike instrumenter) med 3 eller flere vil gi bedre tid. Korpset kan f.eks. tenke en gruppe på 60 til 90 min, gjerne fordelt på 2 ganger pr. uke i tillegg til samspill. Indre motivasjon i gruppen vil føre til raskere progresjon.
- Musikantene/drilleren må oppleve gode og konkrete tilbakemeldinger fra instruktør/lærer/dirigent på hva som er bra, og hvordan det kan bli bedre.
- Be dirigent og drillinstruktør lage en plan som sikrer mestring, koordinere opplæringen, bygge besetning, sikre overganger og bygge indre motivasjon.
Planen legges frem for styret og vedtas. Planen bør oppdateres årlig.
Nyttige verktøy og litteratur som er relevant for dirigenten.
Dokumenter/forslag til kontrakter/avtaler
Nyttige eksterne lenker
Hva skal vi gjøre helt konkret?
- Kortsiktige konkrete handlinger (konserter, opptredener, konkurranser etc.). som motiverer. Gjerne med aktiv involvering av for eksempel de eldste musikantene eller drillerne.
- Det må tenkes grundig gjennom hvilke situasjoner korpset setter en musikant og driller i rundt hver opptreden.
- Årshjulet arbeides med og vedtas i god tid før neste sesong, april er en god tid for årshjul-arbeid. Korpset bør endre på aktivitetene i årshjulet hvert år for å skape økt motivasjon.
Korpsfellesskapet:
- Bruk tid, forstå tanken og ha troen på et inkluderende fellesskap i korpset – Bygg VI på hver øvelse og drilltrening.
- De eldste i skolekorpset må få vite hvor viktige aspirantene er for korpsets utvikling, og hvordan de kan være gode forbilder.
- Lære å ta omsorg og gi trygghet til aspirantene.
- Aldersspenn i samspill byr på mange muligheter – De eldste musikantene/drillerne er en ressurs!
- Praktiser medbestemmelse, hva skal korpset fremover, legg styremøte til andre tidspunkt enn når korpset øver.
- Det må gjerne være med pizza og brus i enkelte treffpunkt, men se om det går an å legge noe korpsaktivitet/oppleve korps i disse treffpunktene også. Musikanten/drillerne er med for å utøve musikk/drille og bli gode sammen.
- Et sett med kjerneverdier/regler som oppleves, bidrar til å bygge OSS (kan f.eks. være fellesskapsopplevelse, identitet, lojalitet, stabilitet og tillit til hverandre). Da vil opplevelsen hos musikanten være at dette er en inkluderende aktivitet.
- Ha en ordning som gjør at korpset fanger opp de som ikke møter på øvelsen – Ta kontakt med medlemmet/foresatt.
Kommunikasjon:
- Styret må motivere og kommunisere tydelig med alle medlemsgruppene på deres nivå, samt foresatte.
- Styret må bruke tid på å kommunisere hva det arbeides med nå og hva korpset skal fremover.
- Regelmessig dialog mellom foresatte og fagpersoner er viktig.
Samarbeid med kulturskolen (for de som har det):
- Anerkjenn kulturskolen som en viktig samarbeidspartner for opplæring. Korpset må ha et bevisst forhold til resultatet av samarbeidet.
- Sørg for at det er korpset som melder elever ut og inn i kulturskolen slik at korpset har “kundeforholdet” til kulturskolen.
- Det er viktig å ha en samarbeidsavtale med kulturskolen som regulerer mer enn økonomi.