– Vi går for å gjøre det best mulig. På en god dag er jeg sikker på at vi kan hevde oss i toppen, slår Sindre Skjøld (46) fast.

Konkurranser har det vært mange av, og Stavanger Brass Band (SBB) har for lengst markert seg i elitedivisjonen. For Sindre var NM i 1992 et høydepunkt.

– Det var første gang jeg spilte solo-eufonium under en konkurranse med Stavanger Brass Band. SBB gikk til topps, og ble norgesmester.

Det var også stort å bli nummer to i EM i Birmingham i 2007. Lang erfaring og mange konkurranser til tross. Litt nervøs blir han før han entrer scenen.

Sindre_spiller_i_SBB_770

Fotball og notekurs

Sindre var ti år gammel da han angivelig deltok på et notekurs. Det familien ikke visste, var at han droppet kurset for å sparke fotball med kameratene sine. Da alt kom for en dag ble moren hans fortvilet.

– Det ble grining og kjefting, og jeg måtte gå på kurset de siste to gangene.

Etter endt kurs var det prøvespill på blokkfløyte. Sannheten var imidlertid at guttungen knapt hadde lært en note. På den tiden var legendariske Kjell Larsen dirigent i Tasta skolekorps. Han var kjent for å stille strenge krav.

– Han var skummel, med sinnsykt mørke og skremmende øyne. Om jeg ikke husker helt feil så gikk det helt galt under prøvespillingen. Etterpå la Larsen hånda på hodet mitt og sa: Du hører det nok selv.

Til sin store overraskelse kom han likevel gjennom nåløyet, og begynte i korpset.

– Jeg hadde en anelse om at det ville bli tuba. De som ikke var så flinke ble ofte tildelt tuba. Instrumentet de ga meg hadde tydelige hjulspor etter en overkjørsel. Da jeg ruslet hjemover hørte mor lyden. Jeg gikk og blåste i tubaen.

Da jeg ruslet hjemover hørte mor lyden. Jeg gikk og blåste i tubaen.

Karrieren med tubaen varte imidlertid ikke lenge. Larsen skjønte fort at gutten hadde talent, og satte ham over på eufonium. Tuba har siden ikke fristet til gjentakelse. Men en gang SBB var på besøk hos Eikanger-Bjørsvik, måtte alle spille et instrument de ikke kunne.

– Det var i forbindelse med underholdningen om kvelden. Jeg fikk utdelt en tuba, og fikk ikke fram en tone. Det ville nok ikke blitt en suksess å ta fram tubaen igjen.

Gir seg ikke

Sindre er den mellomste av tre søsken, og er vokst opp på Tasta med mormor og morfar i etasjen under.

– Mormor spilte piano, og morfar trakterte forskjellige instrumenter til hjemmebruk. Jeg husker han likte å spille på mandolin. Jeg spilte sammen med dem rett som det var. Det er gode minner.

Sindre spilte i juniorkorpset, kom over i seniorkorpset et år før tiden, og fikk en solistoppgave i sitt første KM. Da var han 12 år gammel. Broren valgte fotball, og var minst like engasjert som Sindre var i korpset.

– Far fulgte oss opp, og gikk aktivt inn i både korpset og idrettslaget. Han satt i styret i Tasta i flere år, og deretter i arrangementskomiteen i Siddis Brass, forteller Sindre.

I 1985 ble Sindre rekruttert inn i SBB, kun 15 år gammel. Siden har han spilt i SBB, med unntak av en kort pause i 2008.

– Jeg følte fort at det ble helt feil. Etter et halvt år ble jeg dradd inn som vikar, også for Alexander Brass. Så ble det en gradvis opptrapping til jeg bestemte meg for å gå tilbake. Nå har jeg ingen planer om å gi meg.

Sindre Skjøld begynte så smått med tuba, men gikk fort over til eufonium. Nå kan han se tilbake på over 30 år med Stavanger Brass Band. Han har ikke tenkt å gi seg med det første. Foto: Guro Waksvik

Sindre Skjøld begynte så smått med tuba, men gikk fort over til eufonium. Nå kan han se tilbake på over 30 år med Stavanger Brass Band. Han har ikke tenkt å gi seg med det første. Foto: Guro Waksvik

Han er ikke alene om å ha passert de 40. I den senere tiden har flere av musikerne som var med fra brassbandets spede begynnelse på 80-tallet kommet tilbake.

– Jeg spiller sammen med dyktige folk og vi har et godt samarbeid. På “rekken” vår løser vi de vanskelige oppgavene i felleskap. Jeg har erfaring og rutine, men jeg tviler på om jeg hadde klart å være på solistplass, medgir han.

Jeg spiller sammen med dyktige folk, og vi har et godt samarbeid.

SBB øver i snitt 6 til 10 timer i uken, og mer i forbindelse med seminarer og konkurranser. I tillegg øver han hjemme minst en halv time daglig. SBB har ført til mange store opplevelser. Under turneen i Japan i 2001 spilte de for et entusiastisk publikum.

– Etterpå måtte vi skrive autografer. Samme år gikk turen til Litauen Jazzfestival. Konserten ble holdt ute på et stort torg, med minst 7.000 publikummere, forteller han.

Nå er det EM brass 2016 korpset øver til. Det går av stabelen i Lille i Frankrike siste helgen i april.

Stor arbeidskapasitet

Sindre begynte tidlig å ta på seg verv. Som tenåring var han tillitsvalgt i korpset. Videre har han sittet i styret i Stavanger Brass Band, og i arrangementskomiteen til Siddis Brass, styret i Tasta og regionstyret i NMF Rogaland. Det sies om Sindre Skjøld at han er grundig, seriøs og pliktoppfyllende med en imponerende arbeidskapasitet. En karakteristikk han kjenner seg i igjen i.

– Det handler om å være strukturert, og å huske alt som skal gjøres. Jeg kjeder meg fort hvis jeg ikke har noen oppgaver å gå løs på.

Han liker å trene, og bruker en time eller to på sykkelen hver dag. Vinterstid blir det spinning. Når våren kommer sykler han ute.

Jeg liker å kose meg i mitt eget tempo.

– Jeg prøver å sykle 10 mil i uken, men er ikke fan av de store happeningene. Jeg liker å kose meg i mitt eget tempo.

Familien på tre bor på Tasta, i samme hus som han vokste opp. Datteren på 16 spiller althorn i Tasta skolekorps. I likhet med sin far hadde hun egentlig ikke lyst til å begynne. Men så fort hun kom seg innenfor er det gått bra.

– Nå begynner det å nærme seg slutten av hennes karriere i korpset. Når jeg spør henne om hva hun vil videre, får jeg diffuse svar. Hun er nok ikke like ivrig som meg. Men mulighetene er der. Her i byen finnes det korps på alle nivåer. Vi har et levende korpsmiljø, med mange dyktige dirigenter som tenker nytt og er kreative.

Tasta hadde Kjell Larsen, som var en fantastisk dirigent, leder og ungdomsarbeider. Fra 1988 har Morten Øvrebekk vært en utrolig ressurs for korpset.

– Han har klart å videreføre det høye nivået, og er i takt med utviklingen. Stavanger Open (en underholdningskonkurranse for skolekorps, red.anm) er nesten som et teater, med historie og kostymer. I Tasta er det et veldig godt miljø.

Han mener det er en myte at det er spesielt tidkrevende å være korpsfar, og tror det er mer krevende å være fotballfar, med kjøring til kamper hver helg. I et godt organisert korps blir det lite på hver enkelt.

Universitetslektoren trives godt i lydstudioet. Sindre Skjøld er analyserende, og opptatt av det tekniske lydbildet. Foto: Guro Waksvik.

Universitetslektoren trives godt i lydstudioet. Sindre Skjøld er analyserende, og opptatt av det tekniske lydbildet. Foto: Guro Waksvik.

Analyserende

Sindre studerte først økonomi og administrasjon. Etter en kort periode som økonom tok han medieingeniørutdannelsen ved Universitetet i Stavanger (UIS). Nokså umiddelbart etterpå ble han ansatt samme sted. Han jobber nå som universitetslektor i institutt for medie-, kultur og samfunnsfag ved UIS. Han underviser i lyd, bilde og fjernsynsproduksjon, er studiekoordinator for studieprogrammet Fjernsyns- og Multimedieproduksjon, og produserer musikk og lyddesign.

Uten musikkinteresse og alt jeg har lært gjennom et liv i korps, hadde jeg aldri fått jobben.

– Jeg kan takke musikkorpstilværelsen for at jeg ble ansatt. Uten musikkinteresse og alt jeg har lært gjennom et liv i korps, hadde jeg aldri fått jobben.

Han liker de fleste sjangre, fra klassisk og jazz til ny musikk, rock og pop. Pop som han hørte under oppveksten ligger hans hjerte nærmest.

– Jeg er analyserende og interessert i hvordan ting er bygget opp. Kona mi kjefter på meg og sier at jeg bare er opptatt av teknikk, at jeg ikke blir berørt. Det stemmer ikke helt. Jeg kan bli berørt. Men jeg klarer ikke å lytte til musikk uten å analysere.