I NMFs forbundstyre er det faktisk tre medlemmer som står på årets lister: President Rita Hirsum Lystad er ordførerkandidat i Frogn kommune mens Lise Hagen Rebbestad (som også er president i NBTA Norway) står på 3. plass til fylkestingsvalget i Akershus,. 1. vara Jørgen Foss er bystyrekandidat i Oslo. Vi tok en prat med de to førstnevnte om lokalt engasjement, samspill i nærmiljøet og ildsjeler.

Frivilligheten er viktig
Begge er rutinerte lokalpolitikere, og selv om de er fra hvert sitt parti – presidenten representerer Arbeiderpartiet mens Hagen Rebbestad stiller for Høyre – brenner de egentlig for det samme: frivilligheten.
– Det frivillige liv har gitt meg mye. Jeg har alltid vært aktiv ut over skole og arbeid, og mitt engasjement i korpsbevegelsen har vært sentral for meg. Jeg har alltid vært opptatt av menneskers ve og vel og at alle skal like muligheter i samfunnet. Dette bidrar det frivillige liv til, mener Hirsum Lystad.

Hagen Rebbestad er enig, og mener det er en fordel å være engasjert i både politikken og i NMF:
– Jeg er veldig opptatt av at kultur og idrett blir behandlet likt. Da er det viktig å kjenne de lokale irrgangene og vite hvor man skal henvende seg. Jeg har for eksempel klart å få likebehandling av drill og idrett i Skedsmo kommune, slik at vi som har drillere kan benytte idrettshaller på lik linje med de som er medlem av idrettsforbundet. Det hadde jeg ikke klart uten kunnskap om politikk, tror hun.

– Hvorfor bør korpsene jobbe politisk i sin kommune? 
– Jeg har tidligere sittet mange år i kommunestyret i Skedsmo, og idretten var på oss lokalpolitikere hele tiden. De markedsførte, de forklarte, de fikk frem sine behov. Der har korpsbevegelsen noe å lære. Skal man ha gjennomslagskraft må man stå på barrikadene for sine synspunkter. Hvis vi som politikere ikke hører noe, så er det lett å tro at alt fungerer. Det er gjennom politikken man kan få hjelp til bedre øvingslokaler både for musikk og drill, understreker Hagen Rebbestad.

Men å jobbe politisk er ikke noe alle har gjort før. Da gjelder det å lytte til de som har erfaring, fra begge sider av bordet:
– Korpsene bør ta kontakt med politikere i alle partiene i sin kommune. Ta en prat over en kaffekopp, fortell om hva korpsbevegelsen er, og hva som skal til for at nettopp ditt korps skal driftes godt. Vis dem hva korpset betyr for barn og unge, og diskuter hva korpset kan bidra med i kommunen og hva kommunen kan bidra med, forteller Hirsum Lystad, og påpeker:
– Politikerne er ombudsmenn og helt vanlige mennesker som oss andre, og det er helt sikkert minst én lokal politiker som har spilt i korps og kan bidra, så finn vedkommende!

Still til valg!
Begge er også enige i at flere korps-engasjerte bør gå inn i politikken. Grunnen er enkel:
– Sitter du i et kommunestyre eller fylkesting, så har du en stemme. En stemme som kan fortelle om hvor fantastisk og viktig denne hobbyen er for enkeltmennesket og samfunnet. Du blir hørt, du kan fremme forslag som andre politikere må ta stilling til. Det burde uten tvil vært langt flere musikk- og drill-ildsjeler i slike organer, slik at korpsbevegelsen i enda større grad synliggjøres i kultur-Norge, konkluderer de to.

De to kandidatene konkluderer med en oppfordring:
– Bruk stemmeretten, og sørg for at alle kommunestyrer snakker korps!