Lørdag 31 mars 1990. Det aller første NM janitsjar i Olavshallen finner sted i Trondheims da splitter nye storstue. 29 korps konkurrerer fordelt på tre divisjoner som avholdes i store og lille sal. Det hele blir arrangert i løpet av kun én dag. Effektivt var det også med første korps på scenen i lille sal så tidlig som kl. 08:00. Avslutningen med festkonsert og premieutdeling fant sted i store sal kl. 19:30. Pliktnumre var det også – i alle tre divisjoner.
Fredag 16. mars 2018 går første deltakende korps på scenen tidlig ettermiddag. Tre divisjoner har blitt til åtte og ikke mindre enn 116 korps skal i ilden i løpet av helgen – fordelt på fire scener. De to nederste divisjonene, 6. og 7 divisjon, har til sammen like mange deltakerkorps som NM 1990 hadde totalt.

Utviklingen

Gjennomføringsmodell og divisjonsinndeling har naturlig nok endret – og utviklet seg enormt på de 28 årene vi har hatt NM janitsjar i Olavshallen.
Felles for 1990 og 1991 var at det var pliktnumre i alle divisjoner, men med en modell hvor det kunne velges blant henholdsvis fire eller tre pliktnumre. Fra 1992 fortsatte ordningen med pliktnummer, men fra da av uten valgmulighet i noen divisjon.
Til toppdivisjonen (1. div.) velges et norsk verk som pliktnummer dette året. «Fanfare and Choral» skrevet i 1966 av Egil Hovland regnes som et av de aller meste sentrale norske originalverker skrevet for symfonisk blåsebesetning.
I 1993 skjer en stor endring med innføringen av elitedivisjonen. Her får deltakerkorpsene for første gang en tildelt scenetid som kan disponeres fritt, men hvor denne skal inkludere et oppsatt pliktnummer. Ordningen med pliktnummer for elitedivisjonen er for øvrig kun dette ene året, fra 1994 spilles kun selvvalgt musikk. Antall korps i elitedivisjonen har for øvrig variert mye siden ’93, med alt fra fem til ti deltakerkorps. Fra 2005 har imidlertid antallet alltid vært ti korps i divisjonen. Ordningen med pliktnummer opprettholdes for enkelte divisjoner (først og fremst 1. og 2. div) helt frem til 2005, som er første året hvor alle deltakerkorps spiller utelukkende selvvalgt musikk.

Frem til og med år 2000 skjer all bedømming lukket. Denne ordningen fjernes fra 2001 hvor samtlige divisjoner dømmes åpent og det samtidig offentliggjøres i forkant via programmene hvilke korps som spiller hva.

Flere utvidelser i forhold til antall divisjoner har vi fått flere ganger; i 1997 ble 4. divisjon opprettet, ti år senere fikk vi 5. divisjon, 6. divisjon kom til i 2011 og fra 2013 er det blitt konkurrert også i 7. divisjon.

Fra 1990 til og med 2018 har 218 korps deltatt på NM janitsjar. I 2018 ønsker vi tre nye korps velkommen. Jevnaker Ungdomskorps, Lørenskog Blåseensemble og Kristiansand Janitsjar er alle debutanter. I den andre enden av skalaen har seks korps deltatt på samtlige arrangementer siden 1990; Kolbotn Konsertorkester, Lillestrøm Musikkorps, Lørenskog Musikkorps, Nittedal og Hakadal Janitsjar, Sandvikens Ungdomskorps og Skjold Nesttun Janitsjar.

51 ulike pliktnumre

Når vi ser på verker og komponister som er benyttet som pliktnummer, så er det totalt valgt 51 verk skrevet av 40 ulike komponister. To komponister har hatt tre ulike verk som pliktnumre, nemlig de to amerikanerne Alfred Reed og James Barnes. Samtlige av Barnes tre verker var pliktnummer på midten/slutten av 1990-tallet, årene han hadde sin «storhetstid» generelt i NM-sammenheng, med mange fremførelser også som selvvalgt.
Edvard Gregson’s «Festivo» har faktisk vært pliktnummer to ganger, både i 1991 og 2004 og begge ganger i 2. divisjon. En annet ofte fremført verk har også vært pliktnummer to ganger; «Puszta» av Jan van der Roost, også dette to ganger i 2. divisjon.

For øvrig er «Cartoon» av Paul Hart det mest spilte stykket som pliktnummer med 19 fremførelser. Imidlertid er det aldri fremført som selvvalgt stykke i NM-sammenheng.
Verdt å ta med er også «Blue Shades» av Frank Ticheli som er fremført hele 29 ganger i NM inkludert 12 som pliktnummer i 2001. Det bringer det opp på en 4. plass over flest fremføringer totalt i NM.

Disse fire norske verkene har vært benyttet som pliktnummer:

1990 «Variasjoner over et renessanse-tema» (Leif G. Orvan) – 2. divisjon
1991 «Fanfare and Choral» (Egil Hovland) – 1. divisjon
1994 «Variations for Band» (John Brakstad) – 2. divisjon
2000 «Pulsare» (Helge Hurum) – 1. divisjon

Interessant med de to siste er at de ble bestilt av NMF som pliktnummer til NM-konkurransene. Av de to er det helt klart «Variations for Band» som i etterkant er fremført aller mest.

Mangfold og variasjon

I forhold til repertoarvalg så finner vi som ventet et enormt mangfold og stor variasjon innenfor originalmusikk, transkribert musikk og i enkelte divisjoner også underholdningsmusikk. Sammenliknet med NM brass har pliktnumrene aldri hatt helt den samme statusen for janitsjarkorpsene. Mens veldig mange av de verkene vi hører i NM brass har fått sin tilblivelse som pliktnummer til en eller annen konkurranse, er situasjonen en helt annen for janitsjarkorpsene. Det gjør seg utslag på mange områder, kanskje spesielt i forhold til lengde og besetning.

Mens brassband-repertoaret historisk sett er veldig dreid mot Storbritannia er det amerikansk musikk som har (nesten) samme posisjon for janitsjarbevegelsen. Ikke bare i forhold til konkurransemusikk, men også innenfor underholdningsmusikk og transkripsjoner.

Philip Sparke svært sentral

Dog er det en brite som gjør seg mer bemerket enn noen annen komponist i NM janitsjar, nemlig Philip Sparke. Han er soleklart på topp som mest spilte komponist i NM brass og i forhold til NM janitsjar er han den komponisten med flest spilte verker (51 frem til og med 2017) samt at han har tre titler inne på en «20 på topp» liste over spilte verk.
At Sparke har den utrolige posisjonen han har innenfor konkurransemusikk – en av de mest spilte både for brass og janitsjar i alle de siste fire tiårene – er ganske unikt. Hans evne til å «treffe» både dirigenter, utøvere og dommere med sin musikk er udiskutabel. Hva som er god og mindre god musikk er høyst subjektivt. Men at Sparke gang etter gang leverer solid håndverk tror jeg de aller fleste er enige om, enten det dreier seg om ekstremt vanskelig musikk for profesjonelle og de beste amatørene, eller kortere karakterstykker de fleste skolekorps kan få til.
At de aller fleste av hans komposisjoner og arrangementer er utgitt både for brass og janitsjar, er selvsagt en viktig årsak til hans posisjon.

«Theatre Music» fra 1989 fyller vel alle parameterne ovenfor til fulle. Det fire-satsige verket har fra starten vært en stor suksess både i versjon for brass og janitsjar. Interessant er også at verket er fremført i samtlige divisjoner bortsett fra elite og 7. Hovedvekten har vært på 3. og 4. divisjon med henholdsvis åtte og ti fremførelser.
Ser vi bort fra musikk som også har vært pliktnummer er Ingen verker mer spilt i NM-sammenheng enn dette og den 29. fremførelsen kan du høre i 4. divisjon fredag kl. 18 i Olavshallens lille sal med Heimdal Musikkorps.
Videre er «Music for a Festival» (22 fremførelser) og «Concert Prelude» (18 fremførelser) med på å befeste hans posisjon i NM janitsjar. For øvrig kan vi høre hans musikk ikke mindre enn ti ganger i løpet av årets NM. Verdt å merke seg er også at Sparke sin musikk aldri har vært pliktnummer i NM.

Amerikansk originalmusikk

Når man skal omtale amerikansk originalmusikk og komponister er det enkelte navn man ikke kommer utenom.
Alfred Reed (1921-2005) skrev kun for janitsjarbesetning, men har til gjengjeld stått for en rekke klassikere både som komponist og arrangør for denne besetningen. 42 verker av han er fremført på NM janitsjar og den tittelen med flest fremføringer er ikke overraskende «Armenian Dances Part 1». Det er i år 45 år siden verket ble urfremført av korpset det er skrevet til; University of Illinois Symphonic Band. Den 23. fremførelsen i NM-sammenheng kan for øvrig høres i Olavshallens lille sal lørdag morgen når Drøbak Musikkorps har den på sitt repertoar.
Som en liten kuriositet her kan nevnes at norgesmestrene både i 1991 (Sinsen Musikkorps) og 2015 (Christiania Blåseensemble) hadde denne på sitt repertoar.
Også titler som «A Jubliant Overture», «Punchinello Overture» og «El Camino Real» har oppnådd tosifrede fremførelser.

Vanskelighetsgrad er naturlig nok årsaken til at en del musikk kun er å finne i de øverste divisjoner. Et verk å trekke frem er «Dionysiaques» av Florent Schmitt, som til tross for sin meget høye vanskelighetsgrad er fremført hele 17 ganger frem til nå i 1. og elitedivisjon. Det franske verket skrevet til Orchestre d’Harmonie de La Garde Rèpublicaine i 1913 er noe av det mest særpregede (og mange vil si også aller beste) som er skrevet for symfonisk blåsebesetning. Et av de beste eksemplene på at musikk av ypperste kvalitet er høyt verdsatt også i NM-sammenheng!

Norsk musikk

I forhold til norske komponister så er det også noen navn og verk som utmerker seg tydelig. Både «Variations for Band» av John Brakstad og «Fanfare and Choral» av Egil Hovland er fremført mer enn 30 ganger (hhv. 34 og 33 ganger) når vi også inkluderer deres fremførelser som pliktnummer. Det gjør dem faktisk til de to mest fremførte verkene i NM-sammenheng totalt. Verdt å nevne er også at Hovlands andre verk for blåseorkester «Festival Overture Op. 39» er fremført imponerende ti ganger.
Brakstad er sammen med Torstein Aagaard-Nilsen den norske komponisten med flest verker fremført. Begge står før årets mesterskap med 12 hver.

Olav Anton Thommessen har ingen stor produksjon for blåseorkester, mens hans «Stabsarabesk» (i sin tid skrevet til Forsvarets Stabsmusikkorps i Oslo) har frem til nå oppnådd hele 15 fremførelser. Når årets mesterskap er ferdig kan vi legge til ytterligere tre. To korps i 1. divisjon og ett i elitedivisjonen har verket på sitt repertoar.

«Variasjoner over en folketone fra Valdres» av Stig Nordhagen skrevet såpass sent som 2005, har virkelig markert seg som en «moderne klassiker» i konkurransesammenheng. Ni fremførelser av dette krevende verket vitner om at det har blitt en «standard» i repertoaret for våre beste korps. Ingen korps skal spille det i år, men Musikkforeningen Nidarholm har satt opp et av hans andre store verk på sitt repertoar; «Symphony no. 1 for Wind band – Solitude Standing» som ble skrevet nettopp til dem i 2009.

Helge Hurum må også nevnes i denne sammenheng. Hele elleve av hans verker er spilt på NM. I tillegg til det nevnte pliktnummeret «Pulsare» er «Concita for Band» og «Norwegian Rustic Dance», begge med ni fremførelser, hans mest spilte musikk.

Nye trendsettere

I løpet av en lang NM-historie vil det alltid komme noen nye komponister og trender som virkelig gjøre seg bemerket og som går fra å være nærmest ukjente til at «alle» skal spille musikken deres i løpet av få år.
En av disse er den belgiske komponisten Bert Appermont (f. 1973). Appermont fikk vi for første gang stifte bekjentskap med i 2005 da Skatval Hornmusikklag og Lillestrøm Musikkorps presenterte hvert sitt verk av den unge belgieren («Jericho» og «Symfoni nr. 1 ‘Gilgamesh’»). Fra da av har han vært en av de aller mest spilte komponistene i NM-sammenheng. Særlig årene fra 2012 og frem til 2017 var han godt representert. I fjor ble han faktisk fremført hele ti ganger. Fem av disse var «Saga Candida», det verket som sammen med «Gilgamesh» er hans mest populære så langt. For øvrig har 13 ulike verk av Appermont figuert på NM-repertoaret, og hans musikk er fremført i samtlige åtte divisjoner. Mer musikk av denne komponisten får vi høre også i år; både i 2.,5.,6., og 7. divisjon.

En annen komponist som gjorde sin «inntreden» i 2001 og som etter det har oppnådd stor anerkjennelse er amerikaneren David Maslanka (1943-2017). Maslanka som komponist kjennetegnes for å skrive intenst og rytmisk kompleks -, men også svært melodisk og tonal musikk.
Hele 15 ulike verker av han er fremført med «Traveler» og «Give Us This Day» som de meste spilte med tolv fremførelser hver.  Med 20 fremførelser bare i elitedivisjonen og 15 i 1. divisjon har han utvilsomt blitt en av de mest populære komponistene for våre beste korps. Også i år får vi høre hans musikk i elitedivisjonen, presentert av Opus 82 og Lillestrøm Musikkorps.

Noen ganger dukker det opp enkeltverker som oppnår en utrolig popularitet på svært få år. Daniel Weinbergers «SubTERRA» er et slikt. Utgitt i 2011, første gang fremført på NM i 2014 (av to korps) og siden spilt hvert eneste år. Hele seks fremførelser i 2015 og totalt tolv fremførelser så langt. Etter årets NM kan vi plusse på to nye, begge i 5 divisjon. Det er for øvrig så langt presentert i 2., 3., 5., 6., og 7. divisjon og de tolv versjonene så langt har resultatmessig gitt fire førsteplasser i tre ulike divisjoner.

Apropos musikkvalg sett i forhold til plasseringer og resultater: Ett verk har vært en del av vinner-repertoaret seks ganger siden 1990. Det er omtalt tidligere i artikkelen og heter «Fanfare and Choral» av Egil Hovland. Hakk i hel følger «Stabsarabesk» som har oppnådd hele fem seire, fire av dem i øverste divisjon.
Ser vi på hvilke komponister som har gitt flest seire er Alfred Reed i en særklasse her med tolv titler, hvorav «Armenian Dances Part 1» har vært med på fire av disse. Nærmest følger for øvrig Frank Ticheli med ni.

Etter mye historikk, verktitler og komponister gjenstår til slutt å ønske alle utøvere, dirigenter og arrangører lykke til med årets arrangement! Samtidig rettes det en stor takk til Lise Christin Walla (Wallas Webverksted) og Håvard Hinsverk i NMF Trøndelag for uvurderlig hjelp med kildemateriale til denne artikkelen.