Sara blir nå ordfører i det som skal bli verdens beste korpskommune. Et mål som er uttalt før hennes tid, men som korpsmusiker selv har Sara kjent på hvor viktig det er å fremsnakke korpsene og korpskulturen som finnes i Nordhordland.
– Dette er kommuner med sterke brassband-tradisjoner. Det er kjekt å se ordførerne trekke fram blant annet Eikanger-Bjørsvik Musikklag og Manger Musikklag. At kommunen er stolt av korpsene og at både skolekorpsene og voksenkorpsene er flinke til å skape en god kultur, sier Sara

Den unge SP-politikeren legger til at det er viktig å legge til rette for at korpsene skal drives på best mulig måte.
– Vi må spille på lag med frivilligheten. Politikerne må legge til rette for samarbeid mellom kulturskolen og korps, vi må jobbe for å gi korpsene gode lokaler og gode tilskuddsordninger.

Sekkingstad berømmer også voksenkorpsene i hjemkommunen og trekker frem samarbeid mellom skolekorps og voksenkorps som en viktig suksessfaktor i Nordhordland:
– Det er noe med å være de gode forbildene som voksenkorpsene våre ute på Radøy er. Ved å motivere og inspirere, tar de vare på de yngre musikantene.

Alltid hatt stort engasjement

«Engasjert» er noe som kan beskrive Sara, som også har hatt verv i Elevorganisasjonen. Etter videregående flyttet hun til Oslo hvor hun jobbet et år i sentralstyret til samme organisasjon. Hun har også vært innom Skeiv Ungdom og som generalsekretær i Senterungdommen, samt 8 år i kommunestyret og 4 år på fylkestinget. Sara kan fortelle at helt siden barneskolen har hun hatt stort engasjement, og i Manger Skulemusikklag, hvor hun ble tillitsvalgt, tok hun mye ansvar for det sosiale miljøet.

I 2011 ringte daværende Radøy-ordfører Jon Askeland for å høre om hun ville stå på liste til lokalvalget.
– Jeg kan ikke svare på hvorfor han ringte akkurat meg, men jeg synes å huske at han sa han så et talent, sier Sara, som mener det er gjennom korpset hun fikk vist seg fram i lokalmiljøet hjemme.

I dag er Sekkingstad nestleder i NMF Hordaland, og selv om althornet er lagt på hylla, synes hun det er kjekt å få jobbe med noe hun brenner for.
– Jeg kommer jo fra et sterkt korpsmiljø og her blir jeg kjent med enda flere med samme interessen. Det er veldig givende å se gleden musikk og korps gir andre, ikke bare i mitt lokalmiljø.

Sara Sekkingstad har tatt med seg flere verdier fra korpsmiljøet inn i politikken. Foto: Monika Heggem/NMF

Fellesskap og NM-seier

Med flere år i skolekorps er det ikke lett å skulle trekke frem sitt aller beste korpsminne og Sekkingstad forteller om alt fra følelsen når du står på scenen og korpset blir ropt opp som vinner av NM til sosiale bånd mellom de eldste og yngste i korpset på helgeseminar.
– På et helgeseminar tok vi eldste med oss de yngste inn på rommet, lakket negler og skravlet. Da var det ikke noe skille selv om det var stort aldersspenn. Vi var en del av det samme fellesskapet.

Dette har vi gjort i fellesskap. Dette har vi fått til sammen.

Fellesskap er noe som går igjen når Sara forteller om minner fra tiden i Manger Skulemusikklag. Blant annet trekker hun fram korpsturen til Kina i 2010. I løpet av denne uka spilte Manger Skulemusikklag flere konserter og Sara husker følelsen av å låte bedre og bedre for hver konsert.

Samme år kom også diskusjonen om NM-deltakelse opp. Da samlet de tillitsvalgte sammen alle korpsmusikantene med stemmerett for å gi et tydelig signal: – Vi vil gjøre begge deler!

– Målet var ikke å vinne, men vi hadde så lyst til å delta på NM for å møte andre musikanter. Det er bare noe med den kulturen i NM…
Det er ikke NM-resultatet i seg selv Sekkingstad legger vekt på, men selve opplevelsen av å sitte på scenen og høre salen bryte ut i applaus etter de siste tonene. Følelsen av at korpset har levert noe som har berørt publikum.

Manger Skulemusikklag vant NM og Sara husker fortsatt følelsen da hun sto på scenen i Kinakjole og hørte sitt korps ta førsteplassen:
– Dette har vi gjort i fellesskap. Dette har vi fått til sammen.

Disse verdiene har Sekkingstad tatt med seg inn i politikken. Tanken om at alle er like viktige og at alle jobber mot et felles mål. Både i korps og i politikken jobber man på tvers av generasjoner. I voksenkorps spiller pensjonister med musikanter som kommer rett fra skolekorps. Man er ikke for ung eller gammel til å spille i korps, på samme måte er man ikke for ung eller gammel til å drive med politikk.
– I rollen jeg skal gå inn i nå kan jeg ikke lukke meg inne på et kontor. Jeg må spille på styrkene til de jeg har rundt meg. Vi må spille hverandre gode.

Ikke ferdig med musikken

De siste årene har det blitt lite tid til musikk. Sekkingstad spilte en periode i Oslofjord Brass Band og som innflytter i Oslo var det fint å kunne bli kjent med andre med samme interesse. Men det er vanskelig å skulle kombinere dette med politikken.
– Ofte er det møter eller reiser som gjør at jeg ikke har mulighet til å stille opp på øvinger og seminarer, så nå er det best at jeg ikke spiller i korps, sier Sekkingstad, men er ikke fremmed for at hun kommer til å starte på igjen etter hvert.
– Jeg er ikke ferdig!