I 2012 vant korpset fra Askøy, vekstkommunen rett vest for Bergen. Det er også dirigent Svein Henrik Giskes beste Siddis-minne.

– Vi spilte «Pop legends» og korpset spilte nydelig. Det var en deilig dag.

– Men ditt forhold til Siddis Brass startet lenge før det?

– Ja, jeg debuterte i 1990. Jeg var ennå ikke fylt 17 år, og jeg spilte flygelhorn med med Tomra Brass. Jeg spilte solo på Elsa’s Procession to the minster, av Wagner, og husker godt at Ray Farr hadde på seg en glinsende jakke. Siden har jeg vært med hvert eneste år – bortsett fra 2011.

Viktig arena

Giske er blant annet kjent som komponist, og har bidratt med pliktnummer på NM brass ved flere anledninger. I Askøy Brass Band har han vært fast dirigent siden 2011, men har hatt gjesteoppdrag der siden 2006.

– Hva betyr Siddis Brass for brassbandbevegelsen?

– Det er et viktig arrangement, det ser du på deltakelsen og hvor mange korps som prioriterer dette arrangementet. Det er også en arena for å bestille ny musikk og tenke nytt når det gjelder programsammensetning, sier Giske.

– Hvordan står arrangementet seg i dag kontra 1990?

– Det er absolutt gjenkjennbart, men nivå og repertoar har utvuiklet seg noe enormt.

– Er det litt mindre alvor enn i NM?

– Nja, når musikerne sitter på scenen vil de gjøre sitt ytterste, og vi har hatt både førkonsert og ekstraøvinger i fokant, men det er underholdningskonkurranse og det er vel riktig å si at vi har litt lavere skuldre enn i NM. Korpset leverte veldig bra i dag, jeg er godt fornøyd, sier han med sitt lune smil.

Askøy Brass Band på scenen

Rasering av kompetansemiljøer

– Vi kommer ikke utenom situasjonen som Forsvarets musikk står oppe i – du er musiker i Sjøforsvarets Musikkorps Vestlandet – hvordan opplever du situasjonen.

– Det er slitsomt. (Lang pustepause). Dersom resultatet blir det som nå er fremlagt, betyr det en rasering av norsk blåse- og slagverkmiljø. Et slikt kompetansesenter for korps finnes ikke noen annet sted. Det er også smått ironisk at Sjøforsvarets Musikkorps aldri har vært på et høyere kunstnerisk nivå enn det er nå.

Giske bør vite hva han snakker om. Han har vært forsvarsmusiker siden 1996.

– Hva er din løsning?

– Jeg vil beholde navnet og funksjonen, men ser ikke bort fra at det kan være mer forutsigbart om pengene kommer fra f.eks Kulturdepartementet. Korpsene utgjør 0.4 % av det totale forsvarsbudsjettet. Men 70 % av innleggene fra talerstolen på Stortinget handlet om denne halve prosenten sist det var snakk om nedleggelse.

Giske begynner  å bli lei av at forsvarskorpsene alltid er i spill. Men han er glad for all støtten de får fra fjern og nær.

– Men det blir en lang periode i uvisshet, det skulle jeg gjerne vært foruten, avslutter Svein Henrik. Om noen timer er det på an igjen når Bjørsvik Brass avslutter dagens elitedivisjon. Men da er han musikant – akkurat som i 1990.