Talen ved båra starta slik:

«Gode Elling vår. Med det lune smilet og den trillende latteren.

Elling var æresmedlem i Flåm Musikklag og dette ble han i 1999.»

ELLING HADDE FLEIRE UTMERKINGER FOR SIN INNSATS.

Elling begynte å spele i musikklaget i 1935, 13 år gammel.  Flåm Musikklag var da 2 år gamalt!

Han har spilt de fleste instrumenta, men etter at han kom på kornetten ble han ved den.
Under krigen var det å spele og øve i korps forbudt. Men i Flåm øvde dei likevel. Da øvde dei i et gammelt dynamittlager. Det var ikkje lov å samles over 5 personer så dei delte seg i grupper. Det var to innganger til huset og gruppene tok hver sin inngang. Tykke vegger og i tillegg ingen vinduer ga ikkje mye lyd ut. Og de tok ikkje med horna heim.

Elling var med og spilte på frigjøringsdagen 8. mai 1945. Da marsjerte musikklaget med 9 mann rundt om i bygda. Tenk for en oppleving det har vært!

Han var ein sta, og trofast korpsmann.

«Eg er ikkje god til å slutte. Det er for kjekt» sa han til kona ein gong. Da var han rundt 75 år.

Da han var rundt 90 år havna han på Lærdal sykehus. Det var like før jul og korpset skulle snart spille julekonsert. Elling – han måtte få tak i munnstykket sitt og notene til konserten. Og der lå han og øvde i senga si. Og gjett kven som var klar til julekonserten?

Og akkurat det samme skjedde når han kom på Helsetunet første gong i en alder av 98 år. Han måtte få ut munnstykket sitt og kopi av alle nye noter som var delt ut på øvingane.

97 år var han med til Øvre Årdal og spelte konsert i Farnes kyrkje. Dette ble hans siste konsert sammen med laget i sitt hjerte og korpsvenner i regionen.

Det siste året var han ikke med på øving men var han ofte tilhører og gav da tydeleg meningar om hvordan  det låt og musikkval.

Elling fikk ein strålande feiring av 100-års dagen, heime hos seg selv.  Han hadde like før blitt utskreven fra omsorgsheimen. I heimen var det fullt hus og fantastisk moro,  sjølvsagt med korpsmusikk,  og Elling som tilhører i full uniform.

Det var mykje moro med Elling. Han var  avholdsmann og dermed alltid edru og han husgste alt etter festlige lag. Latteren satt laust mange ganger av historiene han fortalte etterpå.

I referatet frå årsmøte juni 1997 står det: Formannen overrekte blomar til Elling Bekkevoll fordi at han stadig viser ein glød  og ei interesse for laget som kan vere eit føredøme for oss alle. Han møter alltid, -har «glimtet» og eit smittande godt humør!

I ein artikkel i Sogn Avis om Elling da han var 97 år og spillte konsert seier han: «Det er vanskeleg å gje slepp på korpset».

Talen ved båra ble avsluttet slik:

«Det er vanskeleg å gi slipp på deg også Elling. Takk for alt du ga oss! Tusen takk for ein imponerande og formidabel innsats. Vi vil sakne deg i laget vårt.»

På sløyfa: Tusen takk for alle fine tonar i alle dei mange åra du var med oss.
Helsing Flåm Musikklag