Ensembelet på rundt 60 musikere ledes av Andreas Hanson. Han er til daglig kunstnerisk leder i Forsvarets stabsmusikkorps i Oslo. Etter torsdagens siste fellesøving deler han noen av sine tanker om prosjektet dagen før konserten.

– En sånn type prosjekt er første gang jeg får være med på i Norge, men i Sverige har jeg vært med på tilsvarende. Jeg mener alle involverte vinner på et slikt prosjekt. De profesjonelle har godt av å møte den ungdommelige idealismen til musikken, ungdommene kan suge til seg av all den kunnskapen musikerne sitter inne med, og for meg personlig er det er skikkelig energikick!

– I dag klaget du på at de var litt trøtte, kjører du de for tøft?

– Nei, altså, det er naturlig. Vi er på dag fire. De er ikke vant til å øve så intenst over flere dager. Dessuten er det «band camp-syndromet». De begynner å bli bedre kjent, sover mindre. Så er enkelte av dem etter hvert klare for å spille konsert, mens andre har behov for justeringer. Da mister en gjerne litt energi. Men det tok seg opp igjen etter pausen, smiler den sympatiske svensken.

Søsken i korspet

De fleste som kom gjennom nåløyet til Norsk Blåsesymfoni 2017 er musikkstudenter. Vi pratet med William (20) og Hanna Grøv Skramsett (22). Bror og søster fra Porsgrunn. Nå studerer begge i Bergen og spiller sammen i Dragefjellets musikkorps. Før det har de spilt i Eidanger  Pike- og Guttekorps, Brevik Musikkorps og Vestsiden Musikkorps.

– Eller sagt på en annen måte; vi har spilt der faren vår har dirigert, sier William og ler. Hanna legger til at de bare utgjør 1/3 av søskenflokken, og at alle seks søsknene spiller eller har spilt.

– Vi kan vel trygt si at vi kommer fra en Korpsfamilie med stor K, sier Hanna. Og legger til;
– Faren min (Sigurd Skramsett) har vært den viktigste inspirasjonen for meg opp gjennom årene. De gangene jeg vurderte å slutte, var han der alltid og backet på en slik måte at jeg fortsatte.

Inkluderende

William studerer nå musikk på Griegakademiet med trompet som hovedinstrument. Hanna studerer også i Bergen, men hun studerer arkeologi.

TRIVES: Hanna Grøv Skramsett på valdhorn og broren William Grøv Skramsett har hatt en fantastisk uke på Norsk Blåsesymfoni 2017

– Etter en sånn uke blir jeg litt misunnelig på William, som kan konsentrere seg fullt og helt med musikken, men det har vært utrolig kjekt å være med her denne uken. Vi er blitt tatt veldig godt imot, det er en inkluderende atmosfære og ja, uken har bare vært helmaks.

William legger til at da han leste om Norsk Blåsesymfoni var han ikke i tvil om at han ville søke. Han og Hanna søkte samtidig og begge kom med.

– Det er jo fantastisk å spille under Andreas Hanson. Han er urolig flink å forklare, skaper en trygg setting og virker som han trives godt med å øse av sin kunnskap, sier William.

– Sa han det?
Andreas Hanson synes det er kjekt å få kompliment, og returnerer rosen til de unge musikantene.

Skryter av ungdommene

– Det er en veldig samvittighetsfull gjeng. De tar ansvar for egne stemmer og de kjenner alle sin funksjon i korpset. Det siste opplever jeg som noe helt unikt i Norge. Det må ha sammenheng med at de blir godt skolert fra starten i skolekorpsene.

– Nivået er høyt, synes jeg. Og jevnt. Hvis det er noe som overrasker meg så er det deres mangel på kjennskap til klassikerne i musikkhistorien. Grieg, Beethoven etc. Det er ikke deres feil, men de tar det igjen på evnen til å lese dirigenten, det gjør de utrolig bra.

– Hva har vært viktig for deg når du har plukket repertoaret til konserten?

– Mangfold. Og da mener jeg også tidsmessig. Det blir fort mye hollandsk og amerikansk. Jeg har plukket stoff fra Spania, Tyskland og Kina.

– Og Norge?

– Ja, selvfølgelig må vi også spille norsk musikk. Vi avslutter med Fanfare & Choral av Egil Hovland.

– Hva har vært det mest utfordrende stykket for de unge?

– Det er Vier burleske szenen av Carl Orff. Det er ikke det mest teknisk krevende stykket, men vi har jobbet mye med det stilistiske. Hva er det vi vil servere publikum?

Sterk tradisjon

Musikksjef i NMF, Harald Eikaas, er fornøyd med å kunne tilby de unge, ambisiøse musikerne et slikt tilbud.

– Vi hadde et slikt tilbud i 2008. Flere av dem som var med den gang, har gjort stor karriere på instrumentet i etterkant, så mye tyder på at dette er en uke som inspirerer.

Eikaas er også opptatt av at det alltid har vært en god kontakt mellom de profesjonelle korpsene og amatørkorpsene.

– I så måte er dette et tilbud som opprettholder og forsterker denne kontakten. En annen ting som er viktig er at de får en føling av å sitte i et profesjonelt orkester, der de skal jobbe mot en konsert i løpet av én uke. Den erfaringen får de ikke i sine respektive musikkstudier, men er en veldig nyttig erfaring, sier han.

Viktig møteplass

Eline Moe Melgalvis er  prosjektansvarlig i Dextra Musica, en stiftelse som støtter prosjekter for unge musikere. I kriteriene er møteplasser og møter med forbilder viktige kriterier.

– Dette prosjektet treffer midt i det vi ønsker å støtte, jeg synes det er imponerende å høre hva de har fått til, og gleder meg voldsomt til morgendagens konsert, sier Melgalvis, som har vært rundt på flere av prosjektene de har støttet denne uken.

– Veldig mye skjer denne uken, det er veldig moro, smiler hun.