– Da jeg leste stillingsutlysningen, tenkte jeg «der står navnet mitt», sier Bjørn Sagstad, som akkurat har signert avtalen med Universitetet. Sagstad er kjent navn for mange i korpsbevegelsen, og i 2019 dirigerte han Musikkforeningen Nidarholm til korpsets og Trondheims første NM-tittel noen sinne.

– Jeg ser for meg et boforhold fra høsten som kommer til å alternere mellom Trondheim, Basel og Bergen. Akkurat nå er jeg veldig i stuss om jeg skal kjøpe leilighet i Sveits eller leie noe via AirBnB, sier Sagstad.

Bjørn Sagstad. Foto: Privat.

Nomade med behov for å kaste anker

Med familie i Trondheim, kjæreste i Bergen og et professorat i Basel blir det mye farting fra høsten av – dersom restriksjonene på reise tillater det.

Sagstad bor i båt og omtaler seg som en nomade.

Om det er virket mitt som gjør at jeg blir en nomade eller om jeg er det fra tidligere, har jeg aldri fått svar på og vet ikke om jeg får det heller. Men om jeg er det har jeg valgt riktig yrke.

Samtidig understreker han behovet for å ha et sted der en føler seg hjemme.
– Tidligere følte jeg mer på en uro og så på det som et større problem at jeg ble revet mot ulike plasser. Men nå er jeg flinkere til å finne balansen og finne en ro der jeg er.

Det var kollega Mark Heron som tipset Bjørn Sagstad om det ledige professoratet. Etter å ha lest stillingsutlysningen var han ikke i tvil. Her skulle strilen innta Sveits.

– Men du verden for en tøff ansettelsesprosess. Det begynte med intervju på zoom i båten min før jul. Deretter var det både prøvedirigering og prøveforelesing, men jeg tenkte at dette har jeg bare godt av.

Basel en kulturby

50 år gamle Sagstad skryter av Basel., som ligger i den tyskspråklige delen av Sveits.

– Universitetet ligger i gamlebyen og musikkdelen består av tre linjer, en som befatter seg med «tidlig-musikk», en jazzlinje og en klassisklinje. Jeg skal undervise på sistnevnte og det er interessant at Norge begynner å få et godt rykte innen korps og direksjon. De er nysgjerrige på hva vi driver med, og jeg opplevde at det var slett ingen ulempe at det sto Norge bak navnet mitt, tvert imot, sier en giret Sagstad.

– Er du god i tysk?

– Eh, nei altså, jeg har aldri hatt tysk før, så nei, jeg er ikke god i tysk. Nå er riktignok 80 % av studentene internasjonale, men jeg har fått beskjed om å lære meg tysk, så jeg vet hva jeg skal gjøre i sommer, humrer Sagstad.

Vil kombinere professorstilling med dirigentjobber

– For å være en god underviser er jeg avhengig av å være ute i felten.
Med en stillingsprosent på 30-50 % vil jobben kunne kombineres med andre prosjekt. Sagstad jobber blant annet som førsteamanuensis på Griegakademiet i Bergen, er ansatt på Manger Folkehøgskule og er engasjert i NMFs dirigentutvilkingsprogram Maestra. Nå ønsker han også å jobbe med ulike besetninger og egne prosjekter i Sveits.

Ved universitetet i Basel vil Sagstad undervise direksjonsstudenter på masternivå i ulike sjangre og besetninger, som blåseensemble, kor, korps og orkester. På sikt ser han for seg at han kan bidra til en internasjonalisering av studiet og et mulig samarbeid med norske universitet og høyskoler.

Sveits har et fint korpsmiljø. Nå ser jeg frem til å ta med den nordiske modellen og ledelseskulturen dit, og bidra til å utvikle dirigentmiljøet i Sveits.

Ut av komfortsonen

– Hvorfor søkte du stillingen?

– Hva skal jeg si? Livet går litt i ring, og jeg kjente litt på at det var begynt å bli litt for bedagelig. Noe som matcher veldig dårlig med det å være dirigent. Det er noe med å aldri miste nysgjerrigheten. Jeg har et voldsomt behov for å lære nye ting og det å få en slik internasjonal mulighet ser jeg på som voldsomt positivt.

Begynte tidlig

Bjørn Sagstad har dirigert hele livet. Vel, det er ikke helt korrekt, men han startet allerede som 15-åring i Sagstad Skulekorps. Det var korpsets faste dirigent, Steinar Sætre, som lot han prøve seg, og umiddelbart skjønte den unge nordhordlendingen at det var dette han skulle drive med.

– Ja, det høres litt rart ut, men jeg har aldri stusset på yrkesvalg. Det var aldri tvil om at jeg skulle fortsette innen direksjon.

Nevnte Steinar Sætre var viktig i startfasen, det samme var Knut Harald Rydland, som dirigerte Skodvin Skulemusikk. Sagstad nevner også Helge Haukaas som en viktig person på hans vei.

– Men det er litt farlig med slik name dropping. Noen kan fort føle seg forbigått, erkjenner Sagstad.

– Er det mulig å trekke frem et høydepunkt i din lange dirigentkarriere?

– Det er sikkert mulig, men det er vanskelig. Men det jeg gjorde i startfasen med Sagstad Skulekorps og Manger Skulemusikklag ga meg en plattform som ble viktig. Men også mindre konserter på små plasser er høyt oppe på listen over mulige høydepunkter som dirigent.

Gleder seg til neste kapittel

Som dirigent har Bjørn Sagstad ofte oppnådd ting i samarbeid med andre. Denne gangen har han for første gang oppnådd noe på egenhånd.

Bjørn beskriver seg som positiv og at han blir inspirert av å flytte på noe.

Ikke det at jeg tror at jeg flytter fjell, men jeg går alltid inn i et korps eller ensemble med et ønske og tro på at det går an å gjøre en forandring. Jeg liker å ta musikerne med på en reise, og at når jeg er ferdig, så er det noe annet der enn da jeg kom.

Da han studerte i Manchester, dirigerte han et gruvekorps i Wales. Det var veldig kjekt, korpset heter Point of air collary Band, og vi hadde reunion for noen år siden, sier Bjørn og minnes en tid som ung dirigent.

Nå er det den erfarne dirigenten som skal til Basel og spre kunnskap og erfaring i Alpelandet:

– Det er en milepæl jeg er veldig stolt av. Men jeg må også trekke frem alle de som jeg har hatt rundt meg, helt fra starten i Sagstad Skulekorps og frem til i dag. Nå gleder jeg meg til neste kapittel, avslutter han.

Bjørn Sagstad i Sør-Afrika i 2011 i forbindelse med 10-årsjubileet for NMFs samarbeid med Field Band Foundation. Bjørn var på den tid dirigent for Norges nasjonale brassband og er her sammen med daværende musikksjef i NMF, Geir Ulseth og Øystein Baadsvik.

Bjørn Sagstad skal undervise på Dirigentuka i Stavanger, som i år arrangeres for tiende gang.

Tre om Bjørn:

Karl Ole Midtbø, generalsekretær, NMF: 
– Gratulerer til Bjørn, og til studentene i Basel!! Bjørn har gjort – og gjør en fantastisk jobb for korpsene han dirigerer, og det er mange korps som har hatt sine beste musikalske opplevelser under Bjørns ledelse. Han har løftet både skolekorps, Som Manger skulemusikklag, og flere av våre elitekorps til nye høyder. Studentene i Basel kan glede seg!

Helge Haukås, dirigent:
– Både som person og dirigent er Bjørn veldig inviterende, uten å miste autoritet.  Han fremstår klok, både musikalsk og menneskelig.  Bjørn har det jeg vil kalle for en vennlig autoritet.  Jeg ønsker Bjørn lykke til i Sveits!

Monica Rydland, kjæreste:

– Bjørn er en vandrende sjarmerende icebreaker. Veldig god på å komme i kontakt med mennesker og veldig godt å være i kontakt med Bjørn. Bjørn er glad i folk og folk blir glad i Bjørn. En nysgjerrig  og levende tidsoptimist med skråblikk på mye. Veldig kreativ med uendelig mange forslag og liker å holde løsninger åpne. Utforskende, lyttende og full av overraskelser. I kombinasjon med en veldig god sans for humor er Bjørn en unik kombinasjon som overhode ikke kan kategoriseres i en A4-personlighet. Denne personligheten i kombinasjon med en uendelig kjærlighet til musikkformidling og mennesker skaper de fineste øyeblikk. Han løfter gjennom å se det unike i de rundt seg, i musikken og i sine studenter.