Livet fullt av musikk

Kjell startet å spille trompet som tiåring med jazzmusiker Sigurd Sjøberg i Fredrikstad, og kom tidlig med i byens jazzmiljø i diverse grupper. Som 17-åring gikk han over til valthorn, og var med i byens symfoniorkester. Men det ble etter hvert mest janitsjarmusikk, bortsett fra en liten kuriositet:

– Jeg har en gang gjestedirigert et profesjonelt nederlandsk fanfareorkester, og det var litt spesielt, ler Kjell.

Nå koser han seg blant annet med Follo seniororkester og Follo Seniororkesters storband. I begge orkestrene er det full besetning og ventelister for å komme med. De fleste medlemmene kommer fra Oslo og Akershus, men det er også med noen fra Østfold. Begge orkestrene øver og konserterer på dagtid, og karakteriserer seg som NAV’s husorkester. De har alltid fulle hus på konsertene sine, som oftest i Kolben kulturhus på Kolbotn, der det er plass til godt over 300 og som også er orkestrenes faste tilholdssted.

Kjell var dirigent for militærmusikken i Halden i periodene 1983-85 og 1988-90. H. M. Kongens Gardes Musikkorps fra 1998 til 2005 og underviste på Norges musikkhøgskole i ensemble- og korpsledelse fra 1985 til 2015. Dessuten er Kjell stadig aktiv som utøver i tidligere Oslo brasskvintett.

– Den har fortsatt nesten samme besetning som fra starten, og det er alltid like morsomt å spille selv. Spilleglede har jeg alltid hatt og nyter hver prøve med mine flotte kollegaer.

Militærmusiker

Det bringer oss over på militærmusikkens betydning for korpsbevegelsen.

– Den har utvilsomt hatt mye å si for korpsbevegelsen, særlig opp til 1980-tallet. Da var det musikere fra militærkorpsene som drev de fleste korpsene i områdene der de holdt til. Særlig tydelig var dette i Halden-området. Slik er det ikke i samme grad lenger, da militærkorpsene drives på en annen måte, og Forsvarets Distriktsmusikkorps Østlandet i Halden (Divisjonsmusikken) ikke er militærkorps lenger. Jeg var for øvrig den siste dirigenten med militær rang for dette korpset, som senere ble en sivil stiftelse og tok navnet «Det Norske Blåseensemble». Det er en flott tilvekst i det norske kulturlivet. Det endret også den tette forbindelsen mellom de sivile og militære korpsene da musikkskolene gjorde sitt inntog, og kulturskolene ble lovbestemt. Korpsbevegelsens behov for å få tjenester fra militærkorpsene minsket gradvis. Men det hører med i bildet at militærorkestrene også har hatt nytte av korpsbevegelsen. De fleste utøverne i de profesjonelle korpsene har jo røtter i skolekorps.

De fleste utøverne i de profesjonelle korpsene har jo røtter i skolekorps.

– NMF har hatt tilbakegang i medlemstallet fra slutten av åttitallet. Hva tror du er årsakene til medlemsnedgangen?

– De unge fikk etter hvert flere og flere aktivitetstilbud, og etter at kulturskolene ble etablert ble jo også kulturtilbudene langt flere. Dessuten tror jeg ikke NMF har klart å henge helt med i timen, hevder Kjell. Organisasjonen har ikke sett utviklingen i tide, og dermed ikke engasjert seg nok for å få et fruktbart samarbeide med skolene. Jeg er helt enig med Jan Magne Førde (The Brazz Brothers. red.anm) som sier at altfor mye i mange korps styres av konkurransesesongen. Jeg har vært dommer i mange år, mest i janitsjar-konkurranser, og sett hva som skjer. Når hverdagen kommer etter en konkurranse, er besetningen tilbake til normalen igjen. Mange undres over om alle de ekstra øvingstimene har betydd noe for utviklingen.

Jeg er helt enig med Jan Magne Førde som sier at altfor mye i mange korps styres av konkurransesesongen.

Ikke nivåheving

– Jeg synes ikke det har vært noen nivåheving å snakke om etter at konkurransene kom så sterkt inn i bildet, men må også si at kvaliteten på våre beste korps, både i brass og janitsjar, er på et svært høyt nivå. Jeg savner festivalene, for eksempel Hamar Janitsjarfestival. Der var det mye mer variert aktivitet. Mange korps bruker mye ressurser til seminarer i forkant av NM, noe som for de fleste fungerer som «terpinar». Håper at de også kan ha seminarer, som korps bør ha, til andre anledninger, der de bør gi mulighet for utvikling av musikantene og gi dem kjennskap til kammermusikkens muligheter. Man må ikke glemme at korps er dannet for at de unge skal få utvikle seg som hele mennesker. Det perspektivet minskes når store deler av sesongen går med til konkurranse-forberedelser.

Man må ikke glemme at korps er dannet for at de unge skal få utvikle seg som hele mennesker.

– NMF har gjort og gjør mye bra, bevares, men tror ikke de har fulgt godt nok med i utviklingen av kulturlivet. Jeg tror organisasjonen har valgt å bruke for mye ressurser på konkurranser. Håper de kan engasjere seg for å finne sin plass i det helhetlige kulturbildet. Det var en interessant tid da reiseinstruktørene var på farten rundt om i distriktene. Da fikk dirigentene og styrene direkte tilbakemeldinger både musikalsk og organisatorisk. En slik virksomhet kunne vært tatt opp igjen i en eller annen form. Man må bygge holdninger til det man driver med, for musikk er en fantastisk utviklende hobby, både som utøver og lytter.

– Der er utfordrende å drive skolekorps, der man er helt avhengig av en kontinuerlig rekruttering. For å engasjere og holde på barn og ungdom må det være kvalitet i tilbudet. Entusiasme, kreativitet og faglig kvalitet hos ledere og dirigenter er en forutsetning for å oppnå resultater. I dag er kulturtilbudene blitt så omfattende at konkurransen om barn og ungdom er blitt mye større, og da skal det stor innsats til for å skape et ekte engasjement hos barn og foresatte. NMF bør bruke mer ressurser på å gi råd og inspirasjon til dem som står i spissen for skolekorpsene, slik at det kan skapes et godt musikalsk helhetstilbud. Mulighetene er der for å få til den kvaliteten i tilbudet som gjør det interessant for de unge. Jeg vil hevde at kvalitet skaper kvantitet, og da kan nedgangen i medlemstallet bremses og kanskje stoppes.

For å engasjere og holde på barn og ungdom må det være kvalitet i tilbudet.

– Men jeg mener likevel at mye er bra med NMF. Da jeg var dirigent i Garden, hadde vi et godt samarbeid, blant annet med flere konserter og med tilrettelegging av prøvespilling. Også da jeg hadde korpsledelse som emne på Norges musikkhøgskole, møtte jeg bare velvilje fra NMF og lokale korps, understreker Kjell.

– Hvilken betydning har kulturskolene hatt for korpsbevegelsen?

– Jeg har ikke så mye erfaring med det, men har inntrykk av at det er en fantastisk utvikling i kulturskolene. Det er kanskje ikke så utstrakt samarbeid mellom korps og kulturskole. Her er det store muligheter, og NMF bør være engasjert for å få til et utviklende samspill.

Representasjonskorps

– Du dirigerte Norges Nasjonale Ungdomskorps noen år?

– Ja, fra 1988 til 1990. Det var givende og bra, men det kunne vært enda bedre med flere samlinger. Det er morsomt å møte musikere jeg kjenner fra NNUK både i profesjonell sammenheng og når jeg er på konserter med blant annet Oslo-filharmonien.

– Jeg har nok hatt større opplevelser som dirigent for Romerike Janitsjarorkester, som var et fantastisk blåseorkester. Vi vant en konkurranse i Ungarn (Sopot), og på bakgrunn av det ble vi i 1990 invitert til den prestisjetunge korpskonkurransen Coups de Vents i Le Havre i Frankrike. Der gjorde korpset, som da hadde blitt til Akershus kretskorps, en sensasjonelt sterk prestasjon. Det ble andreplass etter det nederlandske korpset Koninklijke Harmonie van Thorn, som tidligere hadde gått til topps i Kerkrade. Vi var foran det store spanske Banda Primitiva de Llira med godt over 100 musikere, som også hadde vunnet i Kerkrade tidligere. Andrepremien var 30.000 franc og kontrakt på plateinnspilling, som ble gjort i etterkant. Dommerpanelet besto av 12 av verdens ledende korpskapasiteter og ga Akershus kretskorps 19,5 av 20 oppnåelige poeng. To av dommerne bemerket spesielt korpsets renhet og evne til å endre musikalsk uttrykk og klang avhengig av karakteren på de forskjellige stilartene. Gjennom de åtte årene dette eksisterte, hadde de faste sendinger i NRK, og var en betydelig ressursgruppe i kretsen, mener Kjell.

I Frankrike gjorde Akershus kretskorps en sensasjonelt sterk prestasjon.

Allsidig

Kjell Martinsen har bak seg og driver fortsatt en allsidig musikkvirksomhet. Han har vært teatermusiker under Egil Monn Iversen på Det Norske Teateret og Oslo Nye Teater, har vært lange perioder i operaorkesteret og i Radiostorbandet. Valthorn hører man ikke så ofte i den besetningen, men Helge Hurum, som ledet Radiostorbandet, ville ha det med i besetningen. Kjell driver BM musikkforlag sammen med Bjørn Mellemberg og har gjort mange arrangementer for korps, blant annet med sangsolister. Han brukes også fortsatt mye som instruktør og dirigent og har godt over 30 års virksomhet som lærer på sommer-musikk-skole i Asker, Bærum og på Romerike. I tillegg til dirigent-jobben for Follo-orkestrene leder han Brann- og Redningsetatens korps i Oslo.

– Det er flott at etater holder liv i sine korps, kommenterer han.

Intervju gjort av Terje Andresen i 2017.

Les intervju med:

Ole Edvard Antonsen
Nils Albrecht Kaltenborn
Egil A. Gundersen
Christer Johannesen 
Knut Løken
Trevor Ford
Lovisa Midtbø
Tom Brevik
Cathrine Winnes

Jubileumsboken «Musikkorpsenes århundre».